«Bestefar». Chateau
Neuf/Aller Live og Thorsson Produktion AB. Av: Bjarni Haukur Thorsson. Med:
Sven Nordin. Regi: Bjarni Haukur Thorsson.
KOMMENTAR: Pessimistisk undertone.
TERNING: FIRE
Nedgangstider
Når generasjoners gang blir generasjoners nedgang.
SHOW: Barnebarn er livets dessert, heter det seg, men i «Bestefar»
er det snarere tid for å rydde bordet. Showet handler mindre om forholdet
mellom bestefar og barnebarn enn om det å eldes og å se konturene av sin egen
dødelighet. Dette er komikk med en pessimistisk undertone, slett ikke uten skarpe
observasjoner, treffende bemerkninger eller muligheter for rungende latter, men
likevel, med et resignert drag.
Livsløp
«Bestefar» er tredje show i en livsløptrilogi, skrevet og
regissert av Thorsson. Alle de tre tekstene har vært spilt av ulike
skuespillere og i flere land, hvert sted tilpasset lokale forhold og med
personliggjørende detaljer. I Norge er alle tre framført av Sven Nordin. Først
ute var «Hulemannen» med norsk premiere i 2001, fulgt av «Pappa» i 2010. Begge
ble langvarige suksesser, spilt av og på over flere år. Men der «Hulemannen» og
«Pappa» begge ga inntrykk av å være en miks av allment og personlig - lett gjenkjennelige
felleserfaringer iblandet fargeleggende detaljer fra (i alle fall
tilsynelatende) skuespillerens eget liv, virker «Bestefar» mer distansert og
mer generell - i større grad ferdigskrevet, og kanskje helst ferdigskrevet for
en eldre, slitnere og mindre vital skuespiller enn det Sven Nordin er. På mange
måter står den nærmere «En mann ved navn Ove» etter Fredrik Backmans roman -
også den regissert av Thorsson og framført av Nordin, i 2016 - enn de to som
den offisielt hører sammen med. Kanskje skyldes det at livsfasen ennå er et
stykke unna manusforfatterens eget liv, kanskje skyldes det innflytelsen fra «Ove»,
men det er uansett et misforhold mellom den mann teksten forteller om, og den
mann som står på scenen. Samtidig er også andre beskrivelser, av personer og
situasjoner, så karikerte at de blir livsfjerne.
En annen tid
Generasjonsforståelsen tilhører på mange vis en annen
generasjon, en tid der gjennomsnittlig levealder var kortere, og der alderdom,
helseproblemer og besteforeldrestatus hang tettere sammen. Jeg sier «på mange
vis», for dette er ikke helt konsekvent. Teksten ser på en og samme tid på bestefar
som gammel og utslitt, og på bestefar som aktiv og interessert. Naturligvis
finnes bestefedre i begge grupper, og naturligvis kan ett og samme menneske veksle
mellom å se seg selv som det ene eller det andre, men slik «Bestefar» er
oppbygd, tett knyttet opp mot et forteller-jeg som filosoferer over sitt liv
mens han står ved ett og samme hull på golfbanen, virker dette som et mentalt sprik
heller enn som en nyansering.
Premieren var på Chateau Neuf 6. september 2018.
No comments:
Post a Comment