Mai 2018: Signaler-kommentar om opphavsrett

Å verne eller ikke verne

Opphavsrettsspørsmål handler om mer enn kunstnerøkonomi.

SIGNALER: Neste uke, 15. mai, diskuterer Stortinget åndsverkloven. Traurig tema? Kanskje, men det avgjør hva slags kunst og kultur som skal kunne skapes i framtida. Saken er omstridt, og da kulturkomiteen leverte sin innstilling denne uka feiret kunstnerorganisasjonene det som en seier. Komiteen har overstyrt regjeringen, og tatt kunstnernes parti mot oppdragsgiverne. Avgjørelsen er likevel ikke tatt før stortingsvedtaket er gjort. Kunstnerne kan ha jublet for tidlig.

DEN SOM SNAKKER om kunstnerøkonomi, snakker også om hva slags kunst som skal skapes og hvem som skal ha råd til å skape den. Hvilke teaterforestillinger, filmer og TV-serier skal kunne sees i framtida? Hvilken billedkunst? Hvilke bøker skal kunne leses og hvilken musikk lyttes til? Hvem skal kunne arbeide som designere, kritikere og oversettere? Hvor mye tid skal hvert skapende menneske kunne bruke på å skape? Skal det gå an å teste ideer uten å vite hva resultatet blir? De siste fem årene har Norge hatt tre kulturministre som alle har formant kunstnere og kulturarbeidere om å bli «flinkere» til å «drive næring». Under ligger et premiss om at kunstnerne er for avhengige av stipender og for lite pågående i krav om at oppdragsgiverne skal betale. Da er det paradoksalt at de samme ministrene vil fjerne det viktigste økonomiske verktøyet et skapende menneske har - retten til å eie det han eller hun skaper. Om arbeid blir gjort for en oppdragsgiver, sier regjeringens forslag, skal oppdragsgiveren eie arbeidet, og dermed inntekter fra videresalg og gjenbruk. Disse pengene er ikke rødvinspenger. De er penger som kan og skal frikjøpe kunstnerens arbeidstid til nytt arbeid - nyskapning - i framtida. Om regjeringens ord blir lov synker kunstnerinntektene. Det styrer hva og hvor mye som vil bli skapt og tilgjengelig for brukerne. Saken er med andre ord ikke bare viktig for feltet.

KAMPEN OM OPPHAVSRETTEN står ikke mellom bruker og bransje, den som opplever og den som skaper kultur. Den står mellom bransje og bransje: Kunstnerne som skaper, og konsernene som sprer. Giganten i rommet heter NRK. TV-kanalene har jo kommet med det politikere kaller viktige innspill i høringsrunden. Kulturministeren, som også er NRKs generalforsamling, har lyttet. Hun har hørt om at om arbeids- og oppdragsgivere overtar eierskapet til alt som er bestilt fra andre, blir NRK-økonomien bedre. Det vil den naturligvis. Store summer som nå går til kunstnere ville i framtida automatisk ha tilhørt NRK, sammen med retten til å bestemme hvor og hvordan innholdet kan brukes. Slikt har vekt, om en er kulturminister og ikke vil øke TV-lisensen. Eller om en er kulturminister og ikke helt forstår hva kunstnerisk prosess eller kunstneres livsvilkår innebærer i praksis.

Kommentaren ble publisert av Dagbladet 10. mai 2018.