«Meierislaget 1933». Grenland Friteater på Sjøfartsmuseet i
Porsgrunn. Av: Tor Arne Ursin, med musikk av Vidar Ytre-Arne. Med: Anne-Sophie
Erichsen, Geddy Aniksdal, Lars Vik, Lena Barth Aarstad, Kjersti Posti Høgli, Svend
Erichsen, Hadle Lavold Reisæter, Anette Hagnell (musiker), sangkoret Andante
med flere. Regi: Tor Arne Ursin.
KOMMENTAR: Underholdende politisk folketeater.
TERNING: FEM.
Melkeramp og brushoder
Da damene streiket og politiet slo, vaskekona eglet og
publikum lo.
TEATER: Kan åttifem år gammel arbeiderhistorie ha noe å si
folk i dag? På Grenland Friteater er svaret et klart og rungende ja.
«Meierislaget 1933» - om meieristreiken i Porsgrunn i 1933, med frampek mot
nazismens inntog og mot norsk politis smertefulle dobbeltrolle under krigen -
er underholdende politisk folkekomedie om et samfunns valgmuligheter.
Forestillingen handler om måter samhold bygges og måter samhold brytes ned. En
stor konflikt i et lite miljø avdekker strukturer som også tidligere har vært
der, men som er blitt glattet over.
Tro mot type
I form og tematikk er «Meierislaget 1933» folkelig teater.
Her er mye og treffende typekomikk, og skuespillerne ser ut til å ha det moro
med sine skikkelser - som kan deles inn i melkeramp, brushoder, meglere og
eglere. Både i spill og i tekst er karaktertrekk klare. Allerede i de første
replikkene hver person sier, blir personlighetene etablert, og utover i
handlingen endres ikke inntrykkene av dem, de bare utdypes. Den utvikling som
finnes i forestillingen, finnes i handling og i dynamikken mellom personene.
Meieriarbeidersken Ellinor (Lena Barth Aarstad) går nærmest
gjennom en politisk vekkelse. Hennes sjef Fru Leite (Geddy Aniksdal) må velge
om hun skal vise lojalitet til bedriftseierne eller de ansatte. . Også politimannen
Kjellevold (Lars Vik) befinner seg i skvis mellom ulike hensyn: Å følge sine
egne idealer og å skape trygghet, ro og orden i lokalmiljøet, men samtidig
måtte samarbeide med krefter han helst vil stå imot - her ledet av det
nasjonale politiets Jonas Lie (Svend Erichsen). Sentralt står også sinna-kommunisten
Ruth (Kjersti Posti Høgli), mammadalt-nazisten Harald (Hadle Reisæter, rollen
er basert på historiske Harald Franklin Knudsen), og intrigemakeren Fru
Lillevann, som er vaskekone både på politistasjonen og på meieriet (Anne-Sophie
Erichsen). Sistnevnte blir raskt en publikumsfavoritt (jadaneida), som den
kostelig spilte komedieskikkelsen hun er. Dette er teater med commedia dell'arte-trekk, men med norsk språk og norske markører - en form
som her til lands beherskes best av nettopp Grenland Friteater.
Tidsriktige trekk
Språket fortjener å nevnes for seg. Tor Arne Ursin har
skrevet et manus som flyter særdeles godt muntlig, og som samtidig er rikt på
formuleringer som får i alle fall én publikummer til stadig å tenke at «dette
ordet burde vi ta i bruk igjen». Ut fra samtaler overhørt i pausen og under
forflytning tror jeg flere rundt meg er enige i det. Språket signaliserer også
tydelig både personlighetstrekk hos de enkelte, hvilket samfunnslag de kommer
fra, hvilket sted i Telemark og hvilken side av elva i Porsgrunn. Ut fra
publikumsreaksjonene å dømme er disse lokale markørene velvalgte. Ursin holder
seg nokså lojalt til historiske hendelser, men viser fri og leken holdning til
persontegninger og persondynamikk. Et annet virkemiddel som bør trekkes fram,
er arbeidersangene. Ifølge Ursin, som altså har ansvar både for manus og for
regi, er tekstene til dem skrevet i tidsepoken, av en ukjent lokal dikter, mens
melodiene (som også lyder tro mot tidsepoken) i all hovedsak skrevet nå. (Unntak
er «Internasjonalen» og den tyske statspolitisangen «Die Fahne hoch».) Disse
framføres av damekoret som også opptrer som statister, det vil si handlende
husmødre og streikende meiersker i forestillingen, og av de skuespillere som
enten er streikende eller streikesympatisører. Andre, tidsriktige elementer,
som (tilsynelatende originale) fagforeningsbannere og (tilsynelatende
originale) kjøretøy forsterker miljøtegningen, og rammen rundt kunne ikke kledd
materialet bedre: «Meierislaget» spilles utendørs, på Sjøfartsmuseets småbytun,
altså et mini-Porsgrunn der gamle bygninger har sterk lokal forankring.
Premieren var i Porsgrunn 5. juni 2018. Anmeldelsen ble skrevet med grunnlag i forestillingen 7. juni.
No comments:
Post a Comment