Mai 2018: Der går grensen

«Der går grensen!». Den Nationale Scene. Av: Ane Skumsvoll. Med: Ane Skumsvoll og Håkon Moe. Regi: Morten Joachim.

KOMMENTAR: Grensesprengende fornøyelig.

TERNING: FEM

  

Flytter grenser

Lenge leve snikoppdragelsen.

TEATER: Akkurat idet en tror at «Der går grensen!» skal bli en absurdkomedie av crazykrim-typen, snur den, og blir dokumentar i stedet. Akkurat idet en tror at det skal den fortsette å være, snur den, og den blir teaterdugnad. Slike vendinger er der flere av, i «Der går grensen!». Dette er en humorforestilling som går på tvers av sjangergrenser, men som likevel følger en kjent humorstruktur: Oppbygging, klimaks, omslag, nullpunkt, ny oppbygging, nytt klimaks, nytt omslag - eller nytt omslag uten at den først har nådd et klimaks - og ny oppbygging igjen. Den har et tema vi alle kan relatere oss til: Naboskap.

Sjangerfråtsing

Manusforfatter og skuespiller Ane Skumsvoll, hennes medspiller Håkon Moe og deres regissør Morten Joachim klarer å skape en forestilling som på en og samme tid er reelt uforutsigbar og svært gjenkjennelig, med elementer fra mange av teatrets ulike underkategorier. Overgangene mellom de ulike sjangerkategoriene er noen ganger korte og tilforlatelige, og andre ganger lange og brå, for selv om noen av disse underkategoriene bor i samme nabolag, er der også noen som befinner seg utenfor bygrensen. Skumsvoll & co er blant mye annet innom absurdkomikk, pedagogisk opplysning, interaktivt teater, selvironisk bekjennelsesterapi, referansehumor, musikkteater, pinlighetshumor, sosial kos og metateater. Den som så Skumsvoll i «Det gode mennesket fra Sezuan» på DNS i fjor høst, vil se hvor det gode mennesket fra Husebygrenda (og nå Bergen) kommer fra, hun som spiller roller ut av sin datters soveromsvindu.

«Der går grensen!» har sekvenser som virker særdeles godt egnet for quizlag-kuriosa-samleren, og sekvenser som kunne stått alene på en standup-scene, den har allsang og rollespill, og den har monologpartier som i seg selv blir flerstemte. Tempoet avpasses sjangergrepene, og tilskueren får også anledning til ettertanke underveis. Igjen viser Ane Skumsvoll sine evner til å lade sine roller med følelse. Få skuespillere kan framstille utviklingen fra småamper stemning til fullkomment hysterisk raseri så troverdig som henne.

Noe for alle

Humor er en vanskelig øvelse, en sjanger der det ofte blir tydelig at «en størrelse passer alle» er like uvanlig i scenekunsten som i klesbutikkens prøverom. «Der går grensen!» nærmer seg likevel morsomt for alle, ettersom den får til «noe for hver»-prinsippet, samtidig som den har egenart. Dette er teater med personlighet, og også vi som ikke kjenner Ane Skumsvoll annet enn fra scenen, kan se at hun har fylt den med sin personlighet og med sine prioriteringer. Som selverklært dugnadselsker og selverklært snikoppdrager viser hun her både samfunnsånd og snikoppdragelse i praksis. En kan godt hevde at «Der går grensen!» i seg selv er en snikoppdragende teateropplevelse. Det er den så absolutt, men det gjør den likevel ikke til en pekefinger-aktig eller moralistisk ladet opplevelse. Til det er den altfor underholdende.

Premieren var på Den Nationale Scene 23. mai 2018. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen dagen etter.