Wednesday, February 14, 2018

Januar 2018: UFO-bygda



«UFO-bygda». Torshovteatret/Nationaltheatret. Av: Øystein Stene og ensemblet. Med: Janne Heltberg, Håkon Ramstad, Herman Bernhoft og Ingjerd Egeberg. Regi: Øystein Stene.
KOMMENTAR: En søken på skisseplanet.
TERNING: FIRE


Kosmiske utkast

Et ferdig prosjekt forkledd som halvferdig prosjekt.

TEATER: Å se «UFO-bygda» kan føles som å kikke på et annet menneskes prosjektnotater. Deler framstår hverdagslige, deler gåtefulle. Deler gir kontekst, deler kunne hatt godt av mer kontekst. Deler er filosofiske og deler er faktaorienterte. Deler er dokumentariske og deler er liksom-dokumentariske. Deler er vitser, de fleste av dem om aliens, formulert som rebuser, og deler er sitater fra andre kilder. Alle disse delene gir mulige innganger til et teaterprosjekt, og løst forbundet er de blitt selve prosjektet.
Hessdalen
Utgangspunktet er trønderbygda Hessdalen, i Holtålen kommune sør for Røros. I mange år har bygdefolket, samt tilreisende, sett underlige lysfenomener på himmelen. Torshovgruppa har besøkt bygda, og snakket med folk om hverdagslivet og om lysene. Intervjuutsagn utgjør en stor del av materialet til «UFO-bygda». Opplevelsen begynner allerede i lobbyen, der lysene blinker før et Dagsrevyen-innslag fra 1980-tallet blir vist. Deretter går publikum og skuespillere opp trappene, til et teaterområde som i Stenes scenografi er blitt forvandlet til et turområde, belagt med mose, og med filmbilder i svart-hvitt hengende over oss. Direkteoverføring fra Hessdalen, fortelles vi, ikke nødvendigvis helt sannferdig. Videodesignen, av Torbjørn Ljunggren, kan se ut til å gå i loop. Temmelig ofte synes lyssøyler fra bakke til et punkt over skydekket, ukommentert av aktørene. Skal dette være elefanten i rommet, så å si, en felles, unevnt observasjon? Eller er det simpelthen en lyskaster?
Ventekos
Skuespillerne sitter i sirkel, kledd i turtøy. Tre har stoler, en har en trestamme å lene seg mot. De snakker, i hverdagslige toner, med ukunstlede ordvalg, dels om de erklærte temaene for forestillingen (UFO-er, lyset, det store spørsmålet), dels om andre ting (kommunesammenslåinger, arbeidsplasser, barndomsminner, religiøs tro). Det strikkes, det kokes og drikkes kaffe. Tilskuerne blir servert. På ett punkt gjøres korttriks, på ett punkt oppfordres vi til å reise oss og gjøre strekkøvelser. Vi er på tur, skuespillere og tilskuere i fellesskap, på en utkikksplass, der vi venter. Vil noen, fra en annen planet, oppsøke oss? Vil vi forstå at det er det som skjer, om de kommer? Vil vi hypnotisere oss selv til å tro at de er her, om ikke? Når bruddene i «UFO-bygda» omsider kommer, er det i en lett parodisk form som får forsøk på å finne rasjonelle forklaringer til å virke misforståtte - som en erklæring om at gleden ved undringen, ved spekulasjonen og ved ikke å vite, ikke skal få lov til å bli forstyrret.

Premieren var på Torshovteatret 26. januar 2018. Regissør Øystein Stene og videodesigner Torbjørn Ljunggren har gjort oppmerksom på at videobildene fra Hessdalen er direkteoverført, og at de nevnte lyssøylene er gjenskinn fra linse.

No comments:

Post a Comment