November 2017: Historien om et mord

«Historien om et mord». Den Nationale Scene. Av: Jorun Thørring. Med: Kjersti Elvik, Håkon Moe, Kristian Berg Jåtten, Lena Taule Fjørtoft, Tormod Løvold, Karin Stautland, Knut Olaf Elvik og Hilde Trætteberg Serkland. Regi: Rita Abrahamsen.

KOMMENTAR: En serie med galskaper.

TERNING: FEM

Mordmoro

Komikrimkrønike med vekt på komikken.

TEATER: Anledningene for mord er mange. Motivene for mord er mange. Som oftest blir det med ordene. «Jeg kunne ha drept ham». I et sjeldent tilfelle blir ord til handling. Ett menneske blir drept. Ett menneske blir morder. At det kommer til å skje, vet tilskueren fra starten av «Historien om et mord» - en teateroppsetning i fire episoder. Hvem, hvordan og hvorfor skal avdekkes. Den Nationale Scene har spilt en episode i uka i fire uker. Nå er alle fire episoder samlet til en teaterkveld, et fråtseformat for føljetonger som vi er vant til i TV-seriens strømmetidsalder, men som er uvanlig i teatret. Ensemblet klarer å holde på interessen alle fire episodene igjennom, men hovedverktøyet er ikke spenning, det er komikk.

Motiver i kø

I sentrum står den stressede Katarina (Kjersti Elvik). Alle vet at Katarina drikker, og ingen trenger å spørre hvorfor Katarina drikker. Hun har en mann som er på jobb til alle døgnets tider (Håkon Moe), og det går ikke lang tid før hun har grunn til å mistenke at han heller er hos sin kollega (Lina Taule Fjørtoft). Katarina har også en sønn som driver aggressivt dank (Kristian Berg Jåtten), og en mor (Karin Stautland) og en far (Knut Olaf Elvik) med mange meninger om datterens liv (og øvrige hemmeligheter). Etter hvert har hun også en elsker som nok har sine egne planer for forholdet (Tormod Løvold), og en nabo og en sjef (begge spilt av Hilde Trætteberg Serkland) det er forståelig om hun ønsker av veien. Flere andre personer - spilt av de nevnte skuespillerne - bidrar også til komplikasjoner.

Mordet, i «Historien om et mord», skjer ikke i første episode. Og ikke i andre. Oppbyggingen mot det varer og rekker. Stadig legges nye intriger til, og med det nye mordmotiver, i noe som blir et moderne melodrama med mye metahumor, teatral sjangerlek og fantasifulle digresjoner.

Innfallsstyring

Prøvetiden har vært kort, og manusheftene brukes som komisk verktøy. Uttrykket kan ellers langt på vei minne om teatersportens improviserte innfallsrikdom, med høyt og energisk tempo (bortsett fra når det er humor å hente i å roe ned), rikholdig (i dette tilfellet dessuten svært bevisst) bruk av klisjémønstre og klisjékollisjoner. Virkemidlene er valgt for å underholde, og underholde gjør de. «Historien om et mord» har like fullt nytt godt av det innøvde teaters utvalg og redigering. Galskapene er kontrollert. Der ligger en plan bak påfunnene. I noen av dem ligger forvarsler skjult. De karakteriserende detaljene er nettopp det, karakteriserende. Om dialekter ikke alltid er konsekvente (og inkonsekvens kommenteres av skuespillerne selv, slik de også av og til bryter med handlingsforløpet for å kommentere andre aspekter), opptrer personene, i stor grad komiske typer, tro mot sine rammer.

Premieren på samlet føljetong var på Den Nationale Scene 25. november 2017.