November 2017: Tobias og dagen det smalt

«Tobias og dagen det smalt». Rimfrost Teaterensemble og Hålogaland Teater. Av: Jenny Svensson og ensemblet. Med: Jonas Delerud, Kristine Myhre Tunheim, Alexander Rindestu. Regi: Morten Røsrud.

KOMMENTAR: Fordi barn er sammensatte mennesker

TERNING: FEM

Om kjønn, med skjønn

Tar barn på alvor med klok moro

TEATER: Inni seg er Tobias gutt, og teaterpublikum får se ham som gutt. Han blir spilt av en mann, Jonas Delerud. Men utenpå, forteller Tobias, er han jente, og alle kaller ham Cecilie, for det er det han heter. Hvordan kan han si fra om at det er feil for ham? Dette er utgangspunktet for «Tobias og dagen det smalt». Det kunne lett ha blitt en pedagogisk forklaringsforestilling om transkjønn og toleranse. I stedet er det blitt en rikholdig, formbevisst opplevelsesfortelling med mange lag, der flere beslektede, mindre problemstillinger speiler seg i den store, uten å konkurrere med den eller avlede fra den. Det er gjort med humor og varme, og med tillit til at både barne- og voksenpublikum er i stand til å fylle ut det de blir vist og fortalt med egne innsikter.

Personligheter

Ni år gamle Tobias har nemlig veldig mye mer inni seg enn tanker om sitt kjønn: En livlig fantasi. Mengder av kunnskap om dinosaurer. Mye hensynsfullhet og en god del bekymring for hvordan mamma og pappa og andre vil ta det om og når han forteller dem hvordan han har det. En oppdagelsesreisende fantasivenn å oppleve en annen verden med - Konrad (Alexander Rindestu, som også spiller Gøran i klassen). På hverdagsplanet har han også ei venninne han kan bryne seg mot og betro seg til - Pauline (Kristine Myhre Tunheim). Også hun har mye forskjellig inni seg. Det gjør både henne og Tobias til personligheter, mye mer enn knagger å henge diskusjoner på, og Morten Røsrud har i sin regi gitt dem rom til å være det.

Delerud, som tidligere i år spilte Hamlet i den Heddapris-nominerte barneforestillingen «Hamlets pappa er et spøkelse» på Teatret Vårt, viser den samme undringsfylte forståelsen for barns sammensatte indre liv som han gjorde da, en undersøkende innsikt i at det går an å være helt og fullt noe og samtidig noe annet. Som i nevnte «Hamlets pappa», imiterer dessuten både han og scenevenninna de voksne rundt barna på måter som utvider persongalleriet fra dem vi ser på scenen. Lydopptak - med et velvalgt utvalg replikker fra noe vi forstår er lengre samtaler - bidrar også til det siste.

Lydhørt

Teksten, som er skrevet av Jenny Svensson, utviklet i samarbeid med ensemblet og med innspillsrunder der flere har kommet til orde underveis, har en lydhørhet for de ulike stilnivåene virkelige barn kan bevege seg mellom når de snakker. Som scenetekst og som ferdig forestilling forstår «Tobias og dagen det smalt» barns evne til å være alvorlige samtidige som de er i leken og i fantasien. Den vet at fantasi både kan være noe å flykte inn i og noe å lære av, noe som kan forstørre og forminske og gi perspektiv og proporsjoner. Alt som skjer i «Tobias og dagen det smalt» skjer i løpet av en ettermiddag, kanskje på enda kortere tid enn det tar å spille forestillingen (omtrent en time) - men likevel rekker vi å bli godt kjent med barna og deres omgivelser. Bevisst lysdesign, gjort av Øystein Heitmann, signaliserer effektivt skifter mellom indre og ytre handling, og en multifunksjonell barneromsscenografi (Mari Lotherington) gir også rom for at de ulike virkelighetsnivåene kan finnes samtidig.

Premieren var på Hålogaland Teater 23. november 2017.