«Hair». Oslo Nye Teater. Av: Galt
MacDermot (musikk), Gerome Ragni og James Rado (tekster), oversatt av Håvard
Rem. Med: Eldar Skar, Petter Vermeli, Henriette Faye-Schjøll,
Cornelia Børnick, Josefine Frida Pettersen, Andreas Stoltenberg Granerud, Kash
King Gashamura, Trond Høvik, Trine Wenberg Svensen, Ida Ursin-Holm, Solveig
Andsnes, Kim Helge Strømmen, Håkon Sigernes, Sindre Fløistad, Amalie Eggen, Sisi
Sumbundu, Jonas Robstad, Natalie Bjerke Roland og et band på sju. Musikalsk
ledelse: Simon Revholt. Regi: Lisa Kent.
KOMMENTAR: Toner
fra en tid som var.
TERNING:
FIRE
«Hair» og nå, et der og da
Musikalsk holdbarhet, scenisk nostalgi.
MUSIKAL: De drømmer om fred, om frihet og harmoni, om
kjærlighet og om fellesskap. De lever i en boble, her plassert i en bakgård, i
en kort periode i tiden.
Når «Hair», første gang produsert i 1967, altså for femti år
og noen måneder siden, blir satt opp i dag, blir musikalen en nostalgisk synliggjøring
av alle de drømmene som aldri ble oppfylt.
Hitparade
Låtrekka består av klassiske hits, en perlerekke av kjente
og kjære sanger der tekstene tegner levende bilder av sin tids og sitt miljøs
holdninger, lydhørt oversatt til norsk av Håvard Rem. Simon Revholts musikalske
arrangementer skaper bittersøte kontraster mellom mykt og hardt. Han gir røffe
kanter til optimistiske drømmer, som underforståtte påminnelser om at realitetene
venter utenfor, og han understreker de melankolske, nostalgiske dimensjonene i
de mer kamporienterte sangene.
Sterke sangprestasjoner er der mange av. Undertegnede får
følelsen av at det er nettopp musikken - melodiene - som har vært
hovedargumentet for å sette opp musikalen. Musikken vil også være hovedargumentet
for å skulle se den. Person- og situasjonsbeskrivelser er tilsynelatende lavere
prioritert enn det musikalsk kvalitet er.
Den ene blant dem
Som Claude er Eldar Skar den enkeltpersonen som i størst
grad skiller seg fra kollektivet. Claude har mottatt innkalling til
krigstjeneste, og sliter med å bestemme seg for om han skal bli eller dra. Hans
samvittighetskamp er det nærmeste «Hair» kommer et drama. Skar gir denne dragkampen
fine nyanser. Persontegningene rundt ham er vagere. Ensemblet framstår som et
mangehodet fellesskap der enkeltpersoner er noe nær utskiftbare, og dette etterlater
et inntrykk av at lite står på spill. Materialet tatt i betraktning er dette
ikke et helt ulogisk valg, ettersom fellesskapsfølelsen er det som idealiseres -
men der finnes langt rikere muligheter for å vise menneskemangfoldet innenfor
fellesskapet enn de som blir utnyttet her. Også koreografien, skapt av Rebekka
Lund, vektlegger gruppefellesskapet heller enn særegenhetene innenfor det.
Premieren var på Oslo Nye Teater 25. januar 2018.
No comments:
Post a Comment