November 2017: Chaplin: Diktatoren

«Chaplin: Diktatoren», Rogaland Teater. Av: Line Hofoss Holm og Morten Joachim etter Charlie Chaplin. Med: Lars Funderud Johannessen, Helga Guren, Glenn André Kaada, Ragnhild Arnestad Mønness, Henrik Bjelland (i veksling med Øystein Martinsen), Svein Solenes, Marko Kanic, Matias Kouppala, Line Starheimsæter og ti ungdomsskuespillere fra Barne- og Ungdomsteatret. Regi: Morten Joachim.

KOMMENTAR: Underholdningskunst.

TERNING: FEM

En Chaplin for moderne tider.

«Chaplin: Diktatoren» er ett av teaterhøstens høydepunkter.

TEATER: Chaplin visste, og viste, at kunst kan være underholdning og at underholdning kan være kunst. Han visste, og viste, at latter kan ha påvirkningskraft og at erkjennelser må modne for å kunne vinne makt.

Disse bevissthetene er også tydelige i Morten Joachim og Line Hofoss Holms videreføring av Chaplins «Diktatoren».

Utvidelser

Forestillingen de og deres ensemble nå har skapt med grunnlag i filmen og i historiene rundt den er langt mer enn en rekonstruksjon av en klassiker. Den er også langt mer enn en rekonstruksjon med ekstramateriale. Den er en svært engasjerende programerklæring om - og samtidig et bevis på - kunstens overbevisningskraft. «Chaplin: Diktatoren» forstår menneskets behov for avkobling fra virkeligheten gjennom underholdning, og påkobling til virkeligheten gjennom kunst. Teaterforestillingen har mange lag, noen historiske, noen tidløse, og alle med relevans for vår egen tid og kunstens plass i den.

Filmscener gjenskapes med en kombinasjon av helhjertet hyllest og humoristisk distanse, der Chaplins humorvirkemidler brukes, men samtidig oppdateres og dermed kommenteres. Filmen-bak-filmen-dokumentarer etterapes gjennom nærbilde-beretninger til kamera. Rundt spilles teater fra filmmiljøet, rikt på informasjon og menneskelighet. Innsikter om illusjon og gjennomslag, om forskjellen mellom kunst og kunstner, om betydningen av posisjon, posering og propaganda - sistnevnte tre både i personlig og politisk forstand - formidles både sagt og usagt, gjennom liksom-dokumentar og gjennom utenfor-filmen-scener, og gjennom skuespillernes vekslinger mellom de ulike rollenivåene.

Film og teater

«Chaplin: Diktatoren» er en kjærlighetserklæring til film, og den integrerer filmmediet (datidsfilm, nåtidsfilm og kulissefilm) i sitt teateruttrykk, men den er samtidig en forestilling som viser hvilken unik kraft teatermediet og dets virkemidler har, til å uttrykke seg i og utenfor illusjonen på en og samme tid. Mye av det som gjøres her, kunne ikke vært gjort annet sted enn på en teaterscene.

Morten Joachim balanserer støtt mellom fortellernivåene. Skuespillerne får vise bredde. I sentrum står Lars Funderud Johannessen. Han har fysikken til å spille Chaplin. Han har mimikken til å spille Chaplin, og han har teknikken til å spille Chaplin. Framtidig Rogaland Teater-sjef Glenn André Kaada spiller Henry Daniell med perfekt utporsjonert miks av misunnelsesfylt rivalisering og samarbeidsvilje, og Helga Guren er en Paulette Goddard som gir den private Chaplin nødvendig motstand, mens hun profesjonelt viser lojalitet. Begge disse underbygger og bidrar til å befeste hovedpersonens posisjon i publikums bevissthet.

Som hans komikk, er også Chaplins fysisk koreograferte kroppsspråk gitt et parallelt moderne uttrykk, der det som var særegent hans ivaretas, men samtidig observeres med nåtidsblikk gjennom moderniseringsgrepene. Martha Standal har koreografansvar, og både gjennom rene dansescener - fra tango til ballett - og gjennom kroppsbruk og plassering i øvrige scener, er det et viktig ansvar, godt forvaltet.

Premieren var på Rogaland Teater 15. november 2017.