September 2015: Hamlet

«Hamlet». Trøndelag Teater. Av William Shakespeare, oversatt av André Bjerke. Med: Espen Klouman Høiner, Janne Kokkin, Trond-Ove Skrødal, Renate Reinsve m.fl. Regi: Runar Hodne.

KOMMENTAR: Rent og klart.

TERNING: FEM

Et spill med ord

Ord, ord, ord står i sentrum i Trøndelag Teaters «Hamlet».

TEATER: Runar Hodne lar tekstens egen teatralitet være det viktigste virkemiddelet i sin renskårede «Hamlet». Forestillingen framstår ikke som «et speil opp for naturen», men et speil opp for tradisjonen, det vil si, en forenklet, stilisert versjon av «Hamlet»-tradisjonen. Dette er en oppsetning der ord forteller handling og handling understøtter ord.

Klargjørende

Kroppsspråket er ikke uvesentlig. Men Hamlets utvikling, Hamlets erkjennelser, Hamlets samspill med menneskene rundt, formidles først og fremst gjennom Hamlets ord og den tone han gir dem.

Tekstkuttene er nokså omfattende, men også klargjørende. De lar tilskuerne se «Hamlet» slik Hamlet ser det.

Forenklet ren

Serge von Arx har skapt både scenografi og kostymedesign.

Scenografien er arkitektonisk ren, en brutalistisk minimalistisk trappestruktur med slake trinn, omgitt av hardt vinklede søyler. Den dreier sakte rundt, etter hvert som handlingen gjør sine omdreininger.

Kostymene er som mindre ornamenterte, mer renlinjede eller altså igjen forenklede versjoner av plagg fra Shakespeares egen tid. Espen Klouman Høiner er som Hamlet gitt en fysisk framtoning ikke ulik den William Shakespeare selv har i portrettene vi kjenner av ham.

Talestil som persontegning

«Forenklet tradisjon» er nok også den beste beskrivelsen av spillestilen. Diksjonen er tydelig og klar, innledningsvis nær deklamasjonen, hos samtlige skuespillere.

Etter hvert blir de individuelle forskjellene mellom skikkelsene tydeligere i tekstframføringen: Espen Klouman Høiner gir sine ord nær naturlig flyt, som tankeflyt, i sine mer oppriktige eller forsøksvis overtalende scener, i motsetning til en mer tilgjort, kunstferdig tone i scenene der han gjør narr. Renate Reinsve viser hvordan Ophelias desperasjon øker gjennom raskere og mer høylytt tale. Janne Kokkin legger jevnt mer følelse inn i Gertrudes stemmebruk, etter hvert som hennes granskning av hendelsene intensiveres. Som Claudius gjør Trond-Ove Skrødal talerytmen innsmigrende, manipulerende.

Premieren var på Trøndelag Teater 5. september. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen 7. september.