«Brottsjø» av Hans-P. Thøgersen, musikk av Svein Gundersen, steinbruddet Brottet, Hvaler. Med: Heidi Gjermundsen Broch, Bjørnar Spydevold, Paul Åge Johannesen m.fl. Regi: Ole-Hermann Gudim Lundberg. Musikalsk ledelse: Tom Rønningsveen.
Langsomme bølger, små fisk.
TERNING: TRE
Svart hav
«Brottsjø» varer i to og en halv time, men har knapt handling til en.
MUSIKKTEATER: «Ingenting er slik du trur at det er», synger Heidi Gjermundsen Broch og Bjørnar Spydevold i det «Brottsjø» nærmer seg slutten. Det er ikke sant. Hovedproblemet med «Brottsjø» er at alt er slik du tror det er. All utvikling er skjematisk, og alt innhold, alle motiver, poenger, rim, melodilinjer og tekstlinjer gjentas og gjentas, til du kan være helt, helt, helt sikker på at selv den tregeste publikummer har fått det med seg. Med tanke på like langsomme lesere: Helt sikker. Helt, helt, helt sikker.
Det handler om kystkulturens kjente motiver, livet, havet, døden, kjærligheten. Hverdagslivet er et slit, men alternativet er verre: Ikke fest, men død, for havet gir, og havet tar, og havet avgjør kystfolkets skjebne. Personlighetsforskjeller vaskes bort av bølgene. Man kan altså fiske lenge i manus og bare få mort på kroken.
Ensemblet gjør sitt beste, og heldigvis er de alle så habile sangere at de tidvis klarer å kamuflere manusmanglene. Heidi Gjermundsen Broch framstår som proff og sympatisk. Bjørnar Spydevold, i rollen som ektemannen Thorvald, imponerer med sin stemmebruk. Paul Åge Johannesen, det nærmeste «Brottsjø» kommer en skurk, er selvfølgelig også god på bunnen, men han har i det minste fått litt mer å spille på før han kommer dit, og han evner å gjøre det. Brødreforholdet mellom de to sistnevnte er «Brottsjø»s mest sentrale motiv, utover den historiske folkelivsskildring. Lokale amatører (som kormedlemmer og i småroller) står for en imponerende innsats i å formidle folkloren. Ole-Hermann Gudim Lundberg har åpenbart gitt hver og en personlig instruksjon. Det sceniske uttrykket er helhetlig og rent og så velkoreografert at vi aner at samarbeidet med koreograf André Danielsen må ha vært tett.
Premiere var i steinbruddet Brottet, Hvaler, 17.07.2010.
Thursday, July 22, 2010
Juli 2010: Seasons in the Sun
«Seasons in the sun» av Soria Laboratoria, dvs. Morten Joachim, Ane Skumsvoll, Jan Sælid. Parkteatret, Moss. Med: Monica Hjelle, Morten Milde, Jan Sælid, Trond Lindheim. Regi: Jan Sælid. Musikalsk ledelse: Trond Lindheim.
Drama i kulissene.
TERNING: FEM
Monica i solen
«Seasons in the sun» er et utstillingsvindu for Monica Hjelles komiske og musikalske talenter.
KABARET: Utgangspunktet er selve definisjonen på metateater. Vi befinner oss i et lite, nedslitt teater i Østfold. Det drives av Børge Brevik (Sælid), en mann av det slag som kler seg i tversoversløyfe og kardigan, som bruker store ord og har så store ambisjoner at selv de minste oppgaver blir umulige å få gjort. Hans søster Helle (Hjelle), en sanger og skuespiller som ikke aner hvor talentfull hun er, arbeider for ham. Det gjør også pianisten Linus (Lindheim) med teft for timing, og, etter hvert, den avdankede tv-kjendisen Michael Molde (Milde), en ikke altfor elskelig fyllik.
Sammen skal de skape et optimistisk epos av en kabaret, en suksess i en slik skala at alle framtidige kabareter måler seg mot den. Den tonelegges med Jacques Brels tekster og melodier. Brelske kunstnermyter får med andre ord rikelig med gjødning og står fritt til å blomstre.
Slik det optimistiske epos er Helles, er «Seasons in the sun» Hjelles. Mens motspillernes rollefigurer er endimensjonale og kan oppsummeres med merkelapper (teatersjefen er «nevrotisk», pianisten «anonym», tv-stjernen «kynisk»), er Hjelles Helle et sammensatt menneske; pågående og usikker, brautende og varm, en hverdagslig praktiker som nesten, men bare nesten, ikke tør å drømme. Det er hun som gjør «Seasons in the sun» til mer enn en kunstnerklisjé. Underveis – i en tolkning av tittellåta som får oss til å føle at vi hører klassikeren for første gang – blir vi også minnet på at hun er en av Norges fremste Elvis-imitatorer.
Helle – som Hjelle – framstår kanskje som en sky stjerne. Men her er det hun som har plassen i solen, og alle andre må finne seg i å stå i skyggen.
Premiere var på Parkteatret i Moss 16.07.2010.
Drama i kulissene.
TERNING: FEM
Monica i solen
«Seasons in the sun» er et utstillingsvindu for Monica Hjelles komiske og musikalske talenter.
KABARET: Utgangspunktet er selve definisjonen på metateater. Vi befinner oss i et lite, nedslitt teater i Østfold. Det drives av Børge Brevik (Sælid), en mann av det slag som kler seg i tversoversløyfe og kardigan, som bruker store ord og har så store ambisjoner at selv de minste oppgaver blir umulige å få gjort. Hans søster Helle (Hjelle), en sanger og skuespiller som ikke aner hvor talentfull hun er, arbeider for ham. Det gjør også pianisten Linus (Lindheim) med teft for timing, og, etter hvert, den avdankede tv-kjendisen Michael Molde (Milde), en ikke altfor elskelig fyllik.
Sammen skal de skape et optimistisk epos av en kabaret, en suksess i en slik skala at alle framtidige kabareter måler seg mot den. Den tonelegges med Jacques Brels tekster og melodier. Brelske kunstnermyter får med andre ord rikelig med gjødning og står fritt til å blomstre.
Slik det optimistiske epos er Helles, er «Seasons in the sun» Hjelles. Mens motspillernes rollefigurer er endimensjonale og kan oppsummeres med merkelapper (teatersjefen er «nevrotisk», pianisten «anonym», tv-stjernen «kynisk»), er Hjelles Helle et sammensatt menneske; pågående og usikker, brautende og varm, en hverdagslig praktiker som nesten, men bare nesten, ikke tør å drømme. Det er hun som gjør «Seasons in the sun» til mer enn en kunstnerklisjé. Underveis – i en tolkning av tittellåta som får oss til å føle at vi hører klassikeren for første gang – blir vi også minnet på at hun er en av Norges fremste Elvis-imitatorer.
Helle – som Hjelle – framstår kanskje som en sky stjerne. Men her er det hun som har plassen i solen, og alle andre må finne seg i å stå i skyggen.
Premiere var på Parkteatret i Moss 16.07.2010.
Juli 2010: Bye og Rønning redder sommeren
«Bye & Rønning redder sommeren» av Anders Bye og Jon Niklas Rønning m.fl, Apotekergaarden, Grimstad. Med: Anders Bye, Jon Niklas Rønning. Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik.
Sommerhelter.
TERNING: FEM
Ærlig gøy
Sommeren er reddet!
SHOW: «Bye & Rønning redder sommeren» fungerer dels som ferskt sommershow, dels som best-of-show og dels som (mulig) forsmak på høstens Oslo-premiere.
Innslagene fra tidligere er velvalgte og oppleves fortsatt aktuelle, enten det dreier seg om renter som kommer og renter som går (fritt etter Jo Nesbø og «Luksusfellen»), Thor Hushovd eller den ærlige vuggesangen ingen barn vil kunne klare å sovne etter. Herlig er også gjensynet med Anne-Cath. (Vestly) og Anne-Kat. (Hærland). Nyhetene er til dels lokalt Grimstad-tilpasset, med en festlig førpremiere på Knausgårds sjette bind (hint: Esben Esther er involvert) og til dels sommerlige, med flere ubarmhjertige, velplasserte ærligheter.
De to demonstrerer igjen noe vi vet godt fra før. Dette er komikere som både leser aviser og ser på tv, og som evner å lage aktuell underholdning samtidig som de uttrykker seg både i store overskrifter og i små hallodame-innstikk.
Hovedtemaet er velkjent og typisk Bye og Rønningsk; kjendishysteri parret med kjendisambisjoner, primært uttrykt gjennom kjendisparodier. Best er de når de simultant musiserer og parodierer, og i «Bye & Rønning redder sommeren» gjør de det nær sagt hele tiden. Musiker Ole Morten Aagenæs får også sin fortjente plass i spotlighten i en finurlig playback-sketsj og en kjendisdrøm á la «Idol», men aller mest er dette showmann Bye og tekstforfatter Rønnings show. Og selv om tematikken kanskje er litt snever, er skjønnhetsfeilene få. For å si det slik Byes edutainende motivatormølmotivatør ville gjort det: Her finnes ingen store «probelemer», og knapt nok noen «ut fordringer». Sommeren er reddet.
Premiere var i Grimstad 08.07.2010.
Sommerhelter.
TERNING: FEM
Ærlig gøy
Sommeren er reddet!
SHOW: «Bye & Rønning redder sommeren» fungerer dels som ferskt sommershow, dels som best-of-show og dels som (mulig) forsmak på høstens Oslo-premiere.
Innslagene fra tidligere er velvalgte og oppleves fortsatt aktuelle, enten det dreier seg om renter som kommer og renter som går (fritt etter Jo Nesbø og «Luksusfellen»), Thor Hushovd eller den ærlige vuggesangen ingen barn vil kunne klare å sovne etter. Herlig er også gjensynet med Anne-Cath. (Vestly) og Anne-Kat. (Hærland). Nyhetene er til dels lokalt Grimstad-tilpasset, med en festlig førpremiere på Knausgårds sjette bind (hint: Esben Esther er involvert) og til dels sommerlige, med flere ubarmhjertige, velplasserte ærligheter.
De to demonstrerer igjen noe vi vet godt fra før. Dette er komikere som både leser aviser og ser på tv, og som evner å lage aktuell underholdning samtidig som de uttrykker seg både i store overskrifter og i små hallodame-innstikk.
Hovedtemaet er velkjent og typisk Bye og Rønningsk; kjendishysteri parret med kjendisambisjoner, primært uttrykt gjennom kjendisparodier. Best er de når de simultant musiserer og parodierer, og i «Bye & Rønning redder sommeren» gjør de det nær sagt hele tiden. Musiker Ole Morten Aagenæs får også sin fortjente plass i spotlighten i en finurlig playback-sketsj og en kjendisdrøm á la «Idol», men aller mest er dette showmann Bye og tekstforfatter Rønnings show. Og selv om tematikken kanskje er litt snever, er skjønnhetsfeilene få. For å si det slik Byes edutainende motivatormølmotivatør ville gjort det: Her finnes ingen store «probelemer», og knapt nok noen «ut fordringer». Sommeren er reddet.
Premiere var i Grimstad 08.07.2010.
Monday, July 5, 2010
Juli 2010: Avslørte Bondepiker og ...uten en rød tråd
«…uten en rød tråd» av og med Avslørte Bondepiker, Kick Scene, Kristiansand. Med: Janne Formoe, Dorina Iversen, Dagrun Anholt og Cornelia Børnick. Regi: Trond Hanssen.
Snertent snuppeshow.
TERNING: FIRE
Sommerpiker med snert
Bondepikene avslører det alle kloke kvinner vet: Av og til er det bare deilig å få være dum og deilig.
SHOW: Hvis jeg sier «dillete damer», hva tenker du på? Uansett hva svaret er, har nok «…uten en rød tråd» et innslag om det.
Avslørte Bondepikers show har nemlig en rød tråd. Smart, snertent og som regel slagferdig tar de for seg sånne temaer som er for fjollete, for dåsete, for dollete og for snuppete til at andre komikere skal gidde. Innimellom resulterer det i bløte vitser på Den Bløde Kyststribe, som når 50-tallshusmødrene (Iversen, Anholt, Børnick) oppdager «nyttige hjelpemidler», når den grå musa Annlaug Trollsvann (Anholt) i foldeskjørt og dydig genser serverer sexvitser eller, aller mest, når standup-elgen avvises i Dyreparken fordi hun ikke er eksotisk nok. Men oftere er resultatet både friskt, freidig og morsomt.
Et høydepunkt er onepiece-antrukne Børnick, Iversen og Formoe som fjortiser og fjortisenes bestemor åttisen (treffende beskrevet av Jonas Rønning). Men morominuttene er mange. Her er Norges første burkajenteband (alle), her er en kamp mellom Britney og Beyoncé (Børnick og Iversen), her er parodierte utgaver av en hyperaktiv Venke Knutson og en like hyperaktiv Jan Fredrik Karlsen (begge med Janne Formoe). Her er til og med dansende kuer, huladamer og udødelige Prøysen-tekster med tonefølge fra «I will survive» og «Play that funky music» (alle) og det funker overraskende godt.
Forvent ingen skjulte budskap, for dypt er det ikke. Avslørte Bondepikers sommershow er en bagatell, men det er en herlig humørfylt bagatell.
Premiere var i Kristiansand 02.07.2010
Snertent snuppeshow.
TERNING: FIRE
Sommerpiker med snert
Bondepikene avslører det alle kloke kvinner vet: Av og til er det bare deilig å få være dum og deilig.
SHOW: Hvis jeg sier «dillete damer», hva tenker du på? Uansett hva svaret er, har nok «…uten en rød tråd» et innslag om det.
Avslørte Bondepikers show har nemlig en rød tråd. Smart, snertent og som regel slagferdig tar de for seg sånne temaer som er for fjollete, for dåsete, for dollete og for snuppete til at andre komikere skal gidde. Innimellom resulterer det i bløte vitser på Den Bløde Kyststribe, som når 50-tallshusmødrene (Iversen, Anholt, Børnick) oppdager «nyttige hjelpemidler», når den grå musa Annlaug Trollsvann (Anholt) i foldeskjørt og dydig genser serverer sexvitser eller, aller mest, når standup-elgen avvises i Dyreparken fordi hun ikke er eksotisk nok. Men oftere er resultatet både friskt, freidig og morsomt.
Et høydepunkt er onepiece-antrukne Børnick, Iversen og Formoe som fjortiser og fjortisenes bestemor åttisen (treffende beskrevet av Jonas Rønning). Men morominuttene er mange. Her er Norges første burkajenteband (alle), her er en kamp mellom Britney og Beyoncé (Børnick og Iversen), her er parodierte utgaver av en hyperaktiv Venke Knutson og en like hyperaktiv Jan Fredrik Karlsen (begge med Janne Formoe). Her er til og med dansende kuer, huladamer og udødelige Prøysen-tekster med tonefølge fra «I will survive» og «Play that funky music» (alle) og det funker overraskende godt.
Forvent ingen skjulte budskap, for dypt er det ikke. Avslørte Bondepikers sommershow er en bagatell, men det er en herlig humørfylt bagatell.
Premiere var i Kristiansand 02.07.2010
Subscribe to:
Posts (Atom)
