Juni 2014: Grimstadgram

«Grimstadgram». Apotekergaarden, Grimstad. Av og med: Lisa Tønne, Jonna Støme, André Jerman, med tekstbidrag også fra Jon Niklas Rønning, Trond Hanssen og Vemund Vik. Regi: Vemund Vik.

Plutselig #denfølelsen.

TERNING: FEM

Fellesskap med og uten filter

Dialogen er det opprinnelige sosiale mediet.

SHOW: Det skjer et skifte i «Grimstadgram» omtrent midtveis i showet. Et skifte i energi, tempo og intensitet. Jonna Støme står på scenen, alene i sin standupsekvens. Han går brått fra publikumsfrieriet til provokasjonen. Og plutselig forstår premierepublikummet nøyaktig hvor velkommen deres respons er for utøverne.

Kommunikasjon

Med dette, i dette og etter dette oppleves «Grimstadgram» som en syntese mellom de tre som opptrer og de mange de opptrer for. Som et fellesskap som minner oss om at det er samtalene, fortellingene, ordene, som danner de opprinnelige sosiale mediene. Som en tydeliggjøring av at kommunikasjon avhenger både av avsender og mottaker, og at det vi opplever som «timing» ikke bare styres av avsenderens utporsjonering av sine virkemidler, men også av mottakerens åpenhet for dem. 

Før dette har der vært tidspunkter i «Grimstadgran» der de tre på scenen - Lisa Tønne, André Jerman, Jonna Støme - har slitt med å nå fram. Ikke at tekstene er svake, for det er de på ingen måte. Ikke at komikerne mangler sikkerhet, autoritet, nærvær, for det har de. Men der har ligget en avventenhet over både scene og sal, en kanskje-kanskje ikke-holdning der ingen av partene har nådd helt inn til den andre. Stømes raske brudd er det som skal til for å bryte igjennom og å vinne fram til den ekte kommunikasjonen. Resten av showet mottas med den oppmerksomme reaksjonsviljen som gjør liveformen så motiverende både for den som opptrer og den som får se og høre at det skjer: Dette er kommunikasjon. Dette er nå. Vi er her. Det er slik det skal være.

Solide sanger

«Grimstadgram» veksler mellom standupsekvenser, noen få sketsjer og noen flere revyviser (i hovedsak er det Lisa Tønne som synger, med en bevisst, fokusert diksjon som fremhever vitsene i visene). Sangene Jon Niklas Rønning og Trond Hanssen har levert, «#sommerkveld på gården» (som dreier seg om et spesifikt ektepar på en spesifikk gård et sted i Sørum kommune) og «#so ro lillemann» (som kunne ha vært lagt til barnerom over hele verden), utmerker seg med fiffige sluttlinjer og en effektiv kontrast mellom velkjente, «ufarlige» toner og noe farligere tekster.

Vi som flere ganger har sett hver av de tre på standupscenen kjenner igjen noe av solomaterialet. Men det framstår i foredlet form denne gangen. Lisa Tønne har perfeksjonert sine selvtillitsbetraktninger og sin mammografikåsering. Jonna Støme har sortert høydepunkter fra sine barne-tv-erfaringer. André Jerman har funnet en rytme der han skifter uanstrengt mellom det slentrende og det spissede, og Vemund Vik har skapt overganger, noen ganger glidende, andre ganger plutselige, som binder forholdsvis ulik tematikk sammen i en nysgjerrighetsskapende helhet. 

Det felles fundamentet er avviket mellom personlig frustrasjon og forskjønnende fasade. Mye har de sosiale mediers lette kvikkhet. Mye er allmennvinklet gjenkjennelig. Noe er skarpt og med overraskende vrier på det allmenne. Det aller, aller meste er godt observert og like godt uttrykt.

Premieren fant sted på Apotekergaarden i Grimstad 18. juni 2014.

Juni 2013: Småtingsvalg

«Småtingsvalg». Apotekergaarden, Grimstad. Av og med: Hilde Louise Asbjørnsen, Åsleik Engmark, Jon Niklas Rønning og Ole Morten Aagenæs, med tekster også fra Trond Hanssen, Hanne T. Asheim m.fl. Regi: Vemund Vik.

Små ting, nokså store gleder.

TERNING: FIRE

Sommerlett showmiks

«Småtingsvalg» er en glad blanding av aktualiteter, bagateller og musikalitet.

SHOW: Åpningen kunne ha vært noe strammere, mellomstikkene kappet i. Kanskje kunne også rekkefølgen på innslagene vært byttet litt om på, så ett eller flere av høydepunktene hadde blitt vist tidligere. Det tar nemlig noe tid før showtemperaturen stiger i Grimstad i år. Men stige gjør den.

Musikalsk skala 

«Småtingsvalg» domineres - med enkelte unntak - av det sommerlette, med flere innslag fra hjemmesfæren enn den politiske sfæren, men aller mest fra den populærkulturelle sfære. Den musikalske bredden er mer bemerkelsesverdig, fra opera (et paradenummer for Åsleik Engmark, som får anledning til å imponere med sitt vokalregister), via mykjazz (Hilde Louise Asbjørnsens sikre domene) og norske klassikere (der Jon Niklas Rønnings Øygarden-nummer utmerker seg, med sitt mest sentrale humoristiske poeng i sitt melodivalg) til enkelt komp av det slag som framhever sangtekstene (til linjer som «hva skal jeg mene i romfolk-debatten, gi meg et godt perspektiv»).

Høyt og lavt 

Best fungerer «Småtingsvalg» når innslagene kombinerer det store og det lille, det høye og det lave. Engmarks «Carmen»-arier er nevnt. Paradise Hotel framføres som s-e-r-i-ø-s-t radioteater, et nummer av den typen som bekrefter alle radioteaterlytteres fordommer mot reality-tv-deltakere, og muligens vice versa (satt sammen av Rønning, framført av et samlet ensemble). Finanskrisen tolkes som burlesque med IQ (med tekst, melodi, opptreden av Asbjørnsen). Og kveldens eksempel på at revyvisen også egner seg for de store spørsmål er det Ole Morten Aagenes som framfører, med tekst av Åsleik Engmark. «Bipolar Superstar» beskriver innsiktsfylt de liv som har bråere skift, høyere topper og dypere daler enn det gjennomsnittsmennesket kaller normalt. Det er i seg selv ingen liten ting.

Premiere var i på Apotekergaarden i Grimstad 27.06.2013.

Juli 2012: Tatt av filmen

«Tatt av filmen». Apotekergården, Grimstad. Av: Knut Nærum. Med: Jan Martin Johnsen og Vidar Magnussen. Regi: Kim Bjarke. Musikk: Lars Bleiklie Devik.

Fornøyelig filmfjolleri.

TERNING FIRE

Levende bilder

«Tatt av filmen» er en vital og underholdende filmkavalkade.

SHOW: Når filmhistorien skal oppsummeres på 75 minutter, er det naturlig å forvente en stram tekst, strengt poengtert og med hyppige punchlines.

«Tatt av filmen» overrasker. Forestillingen er slentrende løssluppen, med livlige digresjoner og kåserende metakommentarer.

Analytisk moro

Knut Nærum har skrevet manus, som farer gjennom filmsjangere med harelabb. Kim Bjarke har levendegjort det, i en regi som vektlegger kommunikasjon på samtidige, ulike plan. Jan Martin Johnsen og Vidar Magnussen framstiller parallelt seg selv - altså fiksjonsutgaver av Jan Martin Johnsen og Vidar Magnussen - og ymse filmskikkelser og -stjerner gjennom tidene. Skjønt, de spiller egentlig ikke stjernene, snarere spiller de sine, det vil si Nærums, kommentarer til (og, om vi skal være generøse, analyser av) stjernene. Underveis avkles noen av filmens manipulasjonsteknikker, så som filmmusikk, lydeffekter, stemmebruk, kostymevalg, og våre, altså publikums, sjangerforventninger.

Lyder dette alvorlig? Det er det ikke. «Tatt av filmen» er full av lystig tull og tøys.

Travle sidespor

75 minutter går forrykende fort, og så mange sidespor som der er i «Tatt av filmen», rekker duoen på scenen egentlig ikke å karakterisere så mange filmer. Men de er innom de mest parodivennlige sjangerne (melodramaet, film noir, stumfilmen, skrekkfilmen, musikalen), de finner tid til pastisjer over noen av de mest parodivennlige stjernene (Sonja Henie, Fred Astaire, Jack Nicholson, Leif Juster og Darth Vader er blant høydepunktene) og de har det aldri for travelt til å latterliggjøre sine egne opptredener. Finalen er kostelig, en hjertelig hyllest til eller en hjerterå uthenging av «Dirty Dancing». Om nummeret oppfattes som det ene eller andre vil avhenge av øynene som ser, og om hodet disse øynene tilhører oppfatter nevnte film som en kalkun eller en klassiker - men det fungerer like godt på begge plan.

«The time of your life» er «Tatt av filmen» ikke. Showet er på mange måter en lett forglemmelig bagatell. Samtidig er det riktig så fornøyelig mens det pågår.

Premiere var i Grimstad 03.07.2012.

Juni 2011: Litt av en sommer

«Litt av en sommer» av Rune Andersen og Espen Beranek Holm, Dagfinn Nordbø, Peder Udnæs, Elisabeth Botterli m.fl. Apotekergaarden, Grimstad. Med: Rune Andersen og Espen Beranek Holm. Regi: Vemund Vik. Musikk: GT Ugland.
Kvalitetskavalkade.
TERNING: FEM

Godt gjensyn

Ikke «dra til hælvete». Dra til Grimstad.

SHOW: Det har gått 30 år siden Espen Beranek Holm første gang sang «Dra til hælvete». Den turkise skinnjakka passer fremdeles. Det er et passende faktum når gammel humor blir som ny og man slett ikke alltid kan se forskjell på det aller eldste og det aller nyeste.
Best-of-showet «Litt av en sommer» består med andre ord av velvalgte høydepunkter fra et tospanns humorkarriere – så langt. Rune Andersen & Espen Beranek Holm framfører det med åpenbar fryd, i en gjensynsglede som raskt smitter over på publikum.
Tittelen ligner duoens forrige show, «Litt av en mann» fra 2009. Innholdet er langt fra identisk. Noe av «...mann» er naturligvis med over i «...sommer», men det har også tatt opp i seg eldre materiale. Noe er nyskrevet, noe er omskrevet, og noe er så gammelt at vi har glemt det og kan tro det er nytt. Fenomenene som behandles er fortsatt aktuelle (all inclusive-feriens farer, iPhone-skrytets tålegrense), parodiutvalget er hovedsakelig (og klokelig) konsentrert i raskt omskiftelige kavalkader. Av disse har «...mann»s «Rapporter fra en mannskropp», med tekst av Peder Udnæs, Elisabeth Botterli, Kjetil Kooyman og Karsten Fullu holdt seg best, pluss Hellstrøm-parodien av samme fra samme.
Overgangene er slentrende, litt lokalt publikumsfrieri har fått plass, og hovedpersonene - parodierende og parodierte - er i sprudlende opplagt slag. Intensiteten er høy, sjarmen er stor og hvileskjærene er få. Man kan trygt dra til Grimstad i sommer.

Premiere var på Apotekergaarden i Grimstad 30.06.11

Juli 2010: Bye og Rønning redder sommeren

«Bye & Rønning redder sommeren» av Anders Bye og Jon Niklas Rønning m.fl, Apotekergaarden, Grimstad. Med: Anders Bye, Jon Niklas Rønning. Musikere: Ole Morten Aagenæs og Egil Clausen. Regi: Vemund Vik.
Sommerhelter.
TERNING: FEM

Ærlig gøy

Sommeren er reddet!

SHOW: «Bye & Rønning redder sommeren» fungerer dels som ferskt sommershow, dels som best-of-show og dels som (mulig) forsmak på høstens Oslo-premiere.
Innslagene fra tidligere er velvalgte og oppleves fortsatt aktuelle, enten det dreier seg om renter som kommer og renter som går (fritt etter Jo Nesbø og «Luksusfellen»), Thor Hushovd eller den ærlige vuggesangen ingen barn vil kunne klare å sovne etter. Herlig er også gjensynet med Anne-Cath. (Vestly) og Anne-Kat. (Hærland). Nyhetene er til dels lokalt Grimstad-tilpasset, med en festlig førpremiere på Knausgårds sjette bind (hint: Esben Esther er involvert) og til dels sommerlige, med flere ubarmhjertige, velplasserte ærligheter.
De to demonstrerer igjen noe vi vet godt fra før. Dette er komikere som både leser aviser og ser på tv, og som evner å lage aktuell underholdning samtidig som de uttrykker seg både i store overskrifter og i små hallodame-innstikk.
Hovedtemaet er velkjent og typisk Bye og Rønningsk; kjendishysteri parret med kjendisambisjoner, primært uttrykt gjennom kjendisparodier. Best er de når de simultant musiserer og parodierer, og i «Bye & Rønning redder sommeren» gjør de det nær sagt hele tiden. Musiker Ole Morten Aagenæs får også sin fortjente plass i spotlighten i en finurlig playback-sketsj og en kjendisdrøm á la «Idol», men aller mest er dette showmann Bye og tekstforfatter Rønnings show. Og selv om tematikken kanskje er litt snever, er skjønnhetsfeilene få. For å si det slik Byes edutainende motivatormølmotivatør ville gjort det: Her finnes ingen store «probelemer», og knapt nok noen «ut fordringer». Sommeren er reddet.

Premiere var i Grimstad 08.07.2010.

Juni 2009: Stoltentann

«Stoltentann» av Knut Nærum, Apotekergården Scene, Grimstad. Med: Jan Gunnar Røise, John Brungot og Jan Martin Johansen. Regi: Erik Ulfsby.
Sommerlett satire.
TERNING: FEM

Valgkampens vinner

Uansett hvem som vinner valget, er det disse gutta som stjeler showet.

KOMEDIE: «Stoltentann» lover valgkampoppsummering for den som synes norsk politikk er kjedelig. Riktigere er det nok å si at Knut Nærums nyskrevne komedie byr på valgkampsatire for den som synes politikk kan være moro. Men politisk oppdatert trenger man slett ikke å være for å ha glede av den.
TEIT-SMART
Glede vil de aller fleste ha. «Stoltentann» er lattervekkende i velkjent Knut Nærum-stil. Som man er vant til fra den kanten består omtrent halvparten av humoren av tåpeligheter og den andre halvparten av så intelligente slutninger at man tillater seg selv å le av selv de største og mest åpenbare banaliteter. Avansert skal man nemlig ikke påstå at dette er. «Stoltentann» er politisk satire så sommerlett som det går an å lage den, med kasting av kokosboller, striptease i valgstudio, hekselatter, skattevitser og spademetaforer som noen av sine vellykkede effekter. En historie som er likeså luftig som fyllet i Fremskrittspiratenes gratis kokosboller hindrer nemlig ikke dette fra å være vellagd, veldreid og treffsikker humor. Her finnes scener som svært passende oppsummerer politisk dumskap på begge sider av fargeskalaen, og her er enkeltreplikker det vil bli vanskelig å viske ut fra eget minne, når man skal lytte til virkelighetens valgkamp litt senere i år. «Det er fort gjort å forveksle det jeg mener med det jeg sier» kan bli en klassiker.
KARIKATUR
Det gjør heller ingenting at parodiene slett ikke er så gjennomarbeidede som de kunne ha vært, for effektene som velges er sannelig megetsigende som de er. Jan Gunnar Røise behøver ikke holde fast ved sin Stoltenstemme, når en sykkelhjelm og en bukett Arbeiderparti-roser er nok til å gjøre ham til kaptein på skuta Den Rødgrønne Dame. Å skape om en skjeggete John Brungot til Siv Jensen (eller Hun Hvis Navn Ikke Må Nevnes) er ikke stort vanskeligere. Med stemme og tonefall på plass kan de ytre effektene godt være av karikaturtypen, en blond parykk, heksehatt, kappe og F-button. Jan Martin Johnsen får selve paradenummeret i rollen som lettvekter Gisky, med trønderdialekt og sjørøverøreringer, og syngende på Kids' gamle slager, «Vil du værra me mæ hjem i natt». Med utgangspunkt i at rundt halvparten av politikerne som seiler innom sørlandssatiren i løpet av «Stoltentann» er kvinner, ville det ikke skadet om herrene bak herligheten hadde funnet plass til EN kvinne i ensemblet. Det har de altså ikke, men så er det da heller ingen i trioen Jan/Jan/John man får lyst til å stemme ut.

Premiere var i Grimstad 26.06.09. Korreksjon pr. 3. juli: "Vil du værra med meg hjem i natt" er selvfølgelig Kids' låt, og ikke Unit Fives.