«Bør Børson jr.» Teater Innlandet. Av: Harald Tusberg
(tekst) og Egil Monn-Iversen (musikk) etter Johan Falkberget. Med: Tom Styve,
Anette Lauenborg Waaler, Marte Stolp, Per Tofte, Marit Synnøve Berg, Morten
Rudå, Lars Jacob Holm, Mats Moe, John Nyutstumo, Liv-Ellen Kahrs og Thali M.
Liberman. Regi: Lars Erik Holter. Musikalsk ansvarlig: Øyvind Åge Berg.
KOMMENTAR: Lekent, lunt og hjertelig.
TERNING: FEM.
Medbør
Møt Posør Posørson jr., nå også med hjerte.
MUSIKAL: «Ælt i væla, det har je», skryter Bør Børson jr på innlandsturné.
Alt i verden skal en ikke påstå at Teater Innlandets «Bør Børson jr.» har, men en
uvanlig underholdende versjon, det er dette. Lars Erik Holter har klart å
kombinere det naive og det vitende, det uskyldig lette og det bevisst
teatralske.
1959
Tom Styve bytter etter litt ut jeans, bukseseler, skogssko
og butikkforkle, og tar på seg en dress som er gulere enn en amerikansk
hentesveis. Det ville naturligvis ha vært fryktelig enkelt å koble skrythalsen Bør
til en viss storkjeftet posør som er innehaver av en slik hentesveis. Handlingen
er jo denne gang lagt til den tid det vises til, når det snakkes om å bli stort
og flott igjen, den tid der den amerikanske drømmen også var en europeisk drøm
om Amerika. 1959, uskyldens, optimismens og dobbeltmoralens tiår. Amerika-drømmen
synes i Christine Lohres scenografi og i Jonas Digeruds koreografi, blant annet
med Chevrolet-skrog, diner-kafé, hillbilly-frisyrer, og med henvisninger til
amerikanske filmmusikaler i dansen, men Trump-referanser og tilsvarende
aktualitetsstikk har Lars Erik Holter og co lykkeligvis holdt seg unna. I
kostymene er det amerikanske trygt balansert opp mot innlandslokal jordnærhet, med
kofter og støvler og fjøsdress, slik også bygdefolket rundt danner en fiffig
kontrast til Bør og hans høytflyvende planer. Musikken har fått arrangementer
som stemmer overens med tidsperioden.
Dessuten har Bør hjerte. Han er en kramkar som vil være
storkar, men det er ikke noe vondt i ham, ikke her. Selv når raske penger går
ham til hodet, når han dummer seg ut, svikter sin Josefine (en betagende Waaler)
og sine venner, spiller Styve ham som en likandes, lettlurt guttunge som lar spontane
innfall styre. Hans Bør er en bajas, men han er en velmenende bajas, en sjarmerende
optimist som tror at hans egne krumspring skal ende til beste for alle, også
dem som de går utover i første omgang.
Komediespill
Undertegnede har tidligere kommentert likheter mellom Bør
Børson og Peer Gynt. Teater Innlandets oppsetning gjør det enkelt også å se
forbindelser til bygdedyr og til «Trost i taklampa», og kanskje den hjemmekjære
91 Stomperud med. Dette skyldes ikke bare dialekten - dialog og sanger er
helhetlig omdiktet til lokal språkdrakt av regissør Holter - eller miljømarkørene
og de geografiske stedsnavnene, det skyldes også tonen i oppsetningen - de vektlegginger
som gjøres underveis i de enkelte scenene, de stemninger som blir løftet fram i
samspillet mellom de ulike skikkelsene. For Holter har heller ikke glemt resten
av rollegalleriet i sin instruksjon. Her er mye godt komediespill også i de
mindre rollene, og små lekne detaljer utvider underholdningsverdien i strekk
som ellers fort kan bli nokså ensformige: Det første butikkbesøket fra Torsøien
og Torsøia (Morten Rudå og Marit Synnøve Berg), John Nyutstumos ubetalelige elgfjes
i granskogen, det altoppslukende,
tida-står-stille-og-verden-krymper-til-bare-de-to-øyeblikket der Laura (Marte
Stolp) og Nils (nyutdannede Mats Moe) møtes for første gang, alle de
radioteateraktige lydeffektene som skuespillerne åpenlyst, en og annen gang til
og med kommentert, skaper selv, eller måten hver skuespillers forskjellige
rollefigurer knyttes sammen gjennom rollebyttene.
Tekniske lydproblemer skjemmet premierevisningen.
Forhåpentlig kan de løses før nye publikummere inntar salene.
Premieren var på Teater Innlandet 18. oktober 2018.
Premieren var på Teater Innlandet 18. oktober 2018.
No comments:
Post a Comment