«Grimstadgram». Apotekergaarden, Grimstad. Av og med: Lisa
Tønne, Jonna Støme, André Jerman, med tekstbidrag også fra Jon Niklas Rønning,
Trond Hanssen og Vemund Vik. Regi: Vemund Vik.
Plutselig #denfølelsen.
TERNING: FEM
Fellesskap med og uten filter
Dialogen er det opprinnelige sosiale mediet.
SHOW: Det skjer et skifte i «Grimstadgram» omtrent midtveis
i showet. Et skifte i energi, tempo og intensitet. Jonna Støme står på scenen,
alene i sin standupsekvens. Han går brått fra publikumsfrieriet til
provokasjonen. Og plutselig forstår premierepublikummet nøyaktig hvor velkommen
deres respons er for utøverne.
Kommunikasjon
Med dette, i dette og etter dette oppleves «Grimstadgram»
som en syntese mellom de tre som opptrer og de mange de opptrer for. Som et
fellesskap som minner oss om at det er samtalene, fortellingene, ordene, som
danner de opprinnelige sosiale mediene. Som en tydeliggjøring av at kommunikasjon
avhenger både av avsender og mottaker, og at det vi opplever som «timing» ikke
bare styres av avsenderens utporsjonering av sine virkemidler, men også av mottakerens
åpenhet for dem.
Før dette har der vært tidspunkter i «Grimstadgran» der de tre
på scenen - Lisa Tønne, André Jerman, Jonna Støme - har slitt med å nå fram.
Ikke at tekstene er svake, for det er de på ingen måte. Ikke at komikerne mangler
sikkerhet, autoritet, nærvær, for det har de. Men der har ligget en avventenhet
over både scene og sal, en kanskje-kanskje ikke-holdning der ingen av partene
har nådd helt inn til den andre. Stømes raske brudd er det som skal til for å
bryte igjennom og å vinne fram til den ekte kommunikasjonen. Resten av showet mottas
med den oppmerksomme reaksjonsviljen som gjør liveformen så motiverende både
for den som opptrer og den som får se og høre at det skjer: Dette er
kommunikasjon. Dette er nå. Vi er her. Det er slik det skal være.
Solide sanger
«Grimstadgram» veksler mellom standupsekvenser, noen få
sketsjer og noen flere revyviser (i hovedsak er det Lisa Tønne som synger, med en
bevisst, fokusert diksjon som fremhever vitsene i visene). Sangene Jon Niklas
Rønning og Trond Hanssen har levert, «#sommerkveld på gården» (som dreier seg
om et spesifikt ektepar på en spesifikk gård et sted i Sørum kommune) og «#so
ro lillemann» (som kunne ha vært lagt til barnerom over hele verden), utmerker
seg med fiffige sluttlinjer og en effektiv kontrast mellom velkjente,
«ufarlige» toner og noe farligere tekster.
Vi som flere ganger har sett hver av de tre på standupscenen
kjenner igjen noe av solomaterialet. Men det framstår i foredlet form denne
gangen. Lisa Tønne har perfeksjonert sine selvtillitsbetraktninger og sin
mammografikåsering. Jonna Støme har sortert høydepunkter fra sine
barne-tv-erfaringer. André Jerman har funnet en rytme der han skifter
uanstrengt mellom det slentrende og det spissede, og Vemund Vik har skapt
overganger, noen ganger glidende, andre ganger plutselige, som binder
forholdsvis ulik tematikk sammen i en nysgjerrighetsskapende helhet.
Det felles
fundamentet er avviket mellom personlig frustrasjon og forskjønnende fasade. Mye
har de sosiale mediers lette kvikkhet. Mye er allmennvinklet gjenkjennelig. Noe
er skarpt og med overraskende vrier på det allmenne. Det aller, aller meste er
godt observert og like godt uttrykt.
Premieren fant sted på Apotekergaarden i Grimstad 18. juni 2014.
No comments:
Post a Comment