Juni 2014: Lukta av penger

«Lukta av penger». Grenland Friteater på Sjøfartsmuseet Du Verden, Porsgrunn. Av Tor Arne Ursin etter skikkelser skapt av Kjartan Fløgstad. Med: Geddy Aniksdal, Anne-Sophie Erichsen, Anette Röde Hagnell, Kjersti Posti Høgli, Lars Vik, Carl Henrik Ekblom, Leif Arild Sanden, Truls Hannemyr, Terje Sødal, Vidar Ytre-Arne, Yolanda Rojas, Bryan Meza og Jorge Rodriguez. Regi: Tor Arne Ursin.

Tempofylt humor-alvor.

Byggeklosser til skepsis

Innpakningen er humoristisk, innholdet alvorlig. «Lukta av penger» peker nese til slagord, fyndord og tomme fraser.

TEATER: Det norske industrieventyret er ute. Det har flagget ut. Fiskemel- og omega 3-fabrikker er etablert i Peru. Var det noen som sa «så levde de lykkelig alle sine dager»? Det kan ikke ha vært Grenland Friteater.

Karikaturlån

Formen er billedrikt, fartsfylt vandreteater, bygd opp om beskrivende, hendelsestette enkeltscener og -miljøer fra Norge og Peru i dag, fra Peru i 1932, og fra Peru på 1980-tallet. Fordelt på sju stasjoner, fortalt gjennom tre språk pluss musikk, og med et handlingsforløp som benytter seg av gjentagende mønstre for å knytte de ulike hendelsene sammen, forteller Tor Arne Ursin og kompani en historie om hvordan samfunnsbetingelser påvirker enkeltskjebner.

Rollegalleriet består av klart karakteriserte typer, skapt for å gjennomskues, og (også i de tragiske scenene) røft uttegnet og fulle av humor. Ofte er kjennetegn og replikker lånt fra karikaturen, i en personlig vri på commedia dell'arte, oppdatert til moderne forhold. Kostymevalgene (skapt av Kjersti Posti Høgli og Guro Dale, det samme er scenografien) forsterker dette preget.

Typer

Blant skikkelsene er den tyggegummityggende amerikanske militæroffiser, hvis ansiktsuttrykk ikke preges av løgnene han forteller, spilt av Leif Arild Sanden, med fornøyelig bred aksent, og den hoftevrikkende, armviftende eventplanlegger, spilt av Lars Vik, som klarer å gi inntrykk av en mann som er forelsket i sin egen parykk. (Samme mann er også kostelig streng som fanatisk geriljaforkjemper.) Publikum smiles til av den selvopptatte næringslivskvinnen som smørblid og uten skam lirer av seg påstander som «våre avfallsprodukter er så rene at de kan gå rett tilbake i produksjonen», begeistret tolket av Anne-Sophie Erichsen. Og vi følger den naive sosialantropologistudenten som bare delvis er i stand til å ta inn over seg det hun blir fortalt, og som i mer voksen alder blir til en politisk historieforsker av det forbeholdne slaget. Kjersti Posti Høgli forbinder sine to ulike utviklingstrinn så godt at forbindelsen mellom dem ikke bare er troverdig, men selvfølgelig.

Naivitetens farer

Politisk naivitet er et gjennomgangstema for «Lukta av penger»: Den politiske naivitet som vokser ut av revolusjonsromantikk, den som vokser ut av egen maktutøvelse, den som vokser ut av ideologisk blindhet.

«Kapitalens veier er uransakelige», sies det, for sikkerhets skyld to ganger, i «Lukta av penger». Et stykke på vei er prosjektet å ransake nettopp disse veiene. Men det er ikke bare pengehungeren som bærer med seg en odør av noe odiøst i denne forestillingen. Det ligger en emmen eim over fyndord og fraser i flere avskygninger. «Lukta av penger» er teater med et budskap. Det lyder «tro ikke på eventyr».

Premieren fant sted i og nær sjøfartsmuseet Du Store Verden i Porsgrunn 3. juni 2014.