Mai 2014: Pearl of Scandinavia

«Pearl of Scandinavia». Den Nationale Scene i samarbeid med Festspillene i Bergen og Kompani Camping. Av Christopher Grøndahl. Med: Dar Salim, Hege Aga Edelsteen, Pål Rønning. Regi: Katinka Rydin Berge.

Triptykhon av terror.

En terrorist på lugaren

«Pearl of Scandinavia» er nøkternt, refererende teater om terrorens ulike ansikter.

TEATER: De heter Ole (Pål Rønning), Marit (Hege Aga Edelsteen) og Abdel (Dar Salim). En av dem er justisminister, en av dem er sikkerhetsvakt og en av dem er terrorist.

Hvem som er hva veksler gjennom forestillingen, slik at hver har hatt hver av funksjonene, når «Pearl of Scandinavia» ender. Implisitt ligger en utfordring til publikum: Blir terror mer eller mindre legitimt ut fra motivet?

Forskyvninger

Scenografien, skapt av Even Børsum, er den samme forestillingen igjennom: En lugar på danskebåten, stilisert framstilt gjennom et skjelett av en struktur, vridd i ulike vinkler i de ulike situasjonene. Enkelte personlige detaljer følger skikkelsene fra scenario til scenario: Marit er mor til 17 år gamle Linn. Ole er far til en babydatter. Abdel er troende muslim. 

Handlingsforløpet er i grove trekk det samme fra situasjon til situasjon, med enkelte avvik og variasjoner. Forholdene skikkelsene imellom har ulik betoning, beveggrunnene for terroren varierer, og det gjør også ofrenes forsøk på å forsvare seg. «Pearl of Scandinavia» er ingen nærgranskning av hvorfor mennesker blir ekstremister. Større innsikt gir den i sjokk og reaksjoner hos ofrene.

Polemikk

Overgangene mellom de tre situasjonene markeres av Lars Vaular-rapping og koreograferte frykt- og beredskapssekvenser (koreografi ved Gull Øzger). Disse tilfører en bevissthet om at de 3x3 rollefigurene har indre liv og tanker utover dem vi får se i hovedsekvensene. Små detaljer i iscenesettelsen, som en skjevkneppet skjorte eller en rosa smokk i en bag, gir også antydninger om dette, men Christopher Grøndahls tekst legger hovedvekten på situasjonstegning framfor persontegning, med polemiske redegjørelser om hvorfor de ulike formålene er verd å begå terror for - og med tilsvarende forsøk på å overbevise terroristen om at de ikke er verd det.

«Pearl of Scandinavia» er fiksjon, men hovedinntrykket den etterlater er nøkternt refererende, nær det dokumentariske, snarere enn analytisk, emosjonelt eller spekulerende.

Premieren fant sted på Den Nationale Scene 22. mai 2014, under Festspillene i Bergen. Anmeldelsen er skrevet ut fra forestillingen dagen etter.