Mai 2014: Kardemomyang

«Kardemomyang». Logen Teater. Festspillene i Bergen, i samarbeid med Traavik.Info og Den Demokratiske Folkerepublikken Koreas Komité for Kulturelle Forbindelser. Etter Thorbjørn Egner. Med: Elever fra musikkskolen Kum Song. Regi: Morten Traavik. Valgfri refleksjon.

Propagandaens glade ansikt

Norsk og nordkoreansk selvgratulasjon sidestilles i «Kardemomyang».

TEATERKONSERT: Vakre, smilende og talentfulle barn. Vakre landskaper i vakkert vær. Vakre sanger fylt av vakre ord om vakker harmoni, vakkert folk og vakkert fedreland. Dette er bestanddelene i Morten Traaviks «Kardemomyang», en konsertkollasj der Thorbjørn Egners Kardemomme-univers møter nordkoreanske folkesanger og norsk og nordkoreansk nasjonalromantikk.

Forskjønnet

Sju svært dyktige musikkstudenter fra musikkskolen Kum Song (betydning: Gullstjerne) i Pyongyang, Nord-Korea, framfører samtlige av sangene, dels på norsk, dels på koreansk, dels instrumentalt: Kim Jang Hyok, Kim Jin Hyok, Kim Ryong Jong, Ro Hyon Ok, Hwang Song Yon, Jo Tok Song og Kim So Yong. Samtlige behersker minst ett instrument, flere av dem flere, og samtlige synger med stor stemmekontroll.

Bak dem vises vekslende bilder på lerret. Kunstneren Valnoir (egentlig navn Jean-Emmanuel Simoulin) har valgt ut fotografier og Egner-tegninger, samt skapt egne illustrasjoner inspirert av Egner-universet og av propagandakunst før og nå. Noen av bildene strekker virkemidlene så langt at de blir parodier - som et nattefoto av Bryggen i Bergen opplyst av nordlys og med «KARDEMOMMESANGEN» skrevet i Hollywood-bokstaver. Andre tilhører postkortenes hverdag, som epleblomster i Hardanger eller fyrverkeri over Pyongyang. Andre igjen ligner salgsprospektenes planbilder, og lar tilskueren undres på om de er skapt med plan om å bygge, i propagandaøyemed eller i forestillingsøyemed. Felles har de at de forskjønner realitetene, og det i åpenbar grad.

Undertekst?

Propagandaens publikum, som teatrets, er nærmest programmert til å lete etter budskapet bak budskapet, å lytte etter det som ikke sies. I «Kardemomyang» er det svært mye som ikke sies. For eksempel diskuteres ikke forskjellene mellom de norske og de nordkoreanske unntakene til «og for øvrig kan man gjøre som man vil». Det sammenlignes ikke hvilken betydning det kan ha å kunne, som papegøyen fra Amerika, gjenta et riktig budskap og ikke forville seg ut i egne sammenstillinger av ord og setninger.

Barna synger og spiller, mens bildene bak dem veksler. Eventuell videre tankevirksomhet delegeres til publikum. Det gjelder også beslutningen om en i det hele tatt skal gå inn i videre tankevirksomhet. Det er fullt mulig å se «Kardemomyang» i ren og uforfalsket glede over entertainerbarnas store ferdigheter, og bare det. Det er også fullt mulig å se den som politisk performancekunst, og å forlate med hodet okkupert av tanker om hva som gjør propagandavirkemidler virkningsfulle, og om de likheter og de forskjeller som finnes mellom en viss nasjon i Europa og en viss nasjon i Asia.

Eneste forestilling fant sted på Logen Teater under Festspillene i Bergen, 22. mai 2014.