Mai 2014: Kjærlighetsbrev

«Kjærlighetsbrev». Oslo Nye Teater. Av A. R. Gurney. Med: Kari Simonsen og Toralv Maurstad. Regi: Kjetil Bang-Hansen. Bittersøt brevveksling.

Livet på papiret

Den bittersøte melankolien over alt som ikke ble dyrkes motstandsløst i «Kjærlighetsbrev».

TEATER: Melissa (Kari Simonsen) og Andy (Toralv Maurstad) er bare barn når de skriver sine første brev til hverandre. Brevvekslingen fortsetter livet ut.

Bare brev

«Kjærlighetsbrev» er, bokstavelig talt, stillesittende teater. Lytteteater. Albert Ramsdell Gurneys valg om å fortelle sin historie kun gjennom brev er gjennomført. Selv om Melissa og Andy møtes mellom (noen av) brevene, vises ikke møtene til publikum. I stedet får vi høre dem omtalt, etterpå. Noen «brev» er korte som sms eller postkort, i rask dialog, andre er lange og dvelende, monologer som besvares (eller ikke besvares) av den andre parten. Simonsen og Maurstad formidler øyeblikk av inderlighet, øyeblikk av ømhet, øyeblikk av sårede følelser, øyeblikk av ironisk distanse. Noe er sentimentalt. Noe er morsomt. Noe er til ettertanke. Noe av det de opplever problematiseres og utdypes, noe unnslipper upåtalt. I siste kategori befinner Melissas påstand om at stefaren «pleide å plage meg i sengen» seg. Det samme gjør hennes nedlatende holdninger mot Andys japanske kjæreste.

Hovedinnvendingen er opplagt; det blir noe statisk. Gurneys tekst konsentrerer seg om hendelser. Graden av fortrolighet varierer, omstendighetene skifter, men menneskene utvikler seg bare i liten grad.

Reaksjoner

I ansiktsmimikk og stemmebruk formidler Toralv Maurstad og Kari Simonsen følelser Melissa og Andy gir ord, og følelser de ikke gir ord. Kjetil Bang-Hansen lar dem også vise reaksjonene på den andres ord, reaksjoner som på papiret er undertekst, eller som ikke uttrykkes før neste brev. I det skapes mennesker det går an å tro på, selv om de fra dramatikerens hånd er begrenset til noen få egenskaper hver.

Scenograf John-Kristian Alsaker har utstyrt skuespillerne med identiske svingstoler, runde bord og mørkmelerte bakpaneler. I enkeltscener, særlig mot slutten, lyssettes de ulikt (lysdesign ved Rolf Christian Egseth), men visuelt befinner Andy og Melissa i noe nær den samme virkelighet. I ord og tanke opplever de virkeligheten ulikt. I den grad det finnes dramatisk spenning i forestillingen, er det her den ligger, i motsetningene mellom to personligheter. Hvordan det vil gå med hver av dem, og med forholdet mellom dem, er det relativt enkelt å forutse.

Premieren fant sted på Oslo Nye Teater 8. mai 2014.