April 2014: Hege og Øivind går til Operaen

«Hege og Øivind går til Operaen». Den Norske Opera & Ballett, Scene 2. Av: Knut Nærum, med musikk fra operatradisjonen. Med: Hege Schøyen, Øivind Blunck, Eli Kristin Hanssveen, Thor Inge Falch. Regi: Ivar Tindberg. Musikalsk ledelse: Helge Evju.

Prestasjonsorientert, ikke lekent.

TERNING: FIRE

Ærefrykt og streben

«Hege og Øivind går til Operaen» tar for seg hva som skjer når respekt blir et hinder for den gode opplevelsen.

SHOW: Humorshowet møter operakonserten, men dramaturgien er lånt fra bakomfilmen. «Hege og Øivind går til Operaen» er historien om, nettopp, hvordan det gikk til da Hege Schøyen og Øivind Blunck ble invitert til å lage show i Operaen.

Personlige musikkminner gjennom tilbakeblikk til barndom, ungdom, utdanning og musikkteaterroller veksler med innblikk bak kulissene, der operashowet forberedes gjennom vokaløvelser, innlæring og fysisk trening.

Glede og nerver

Showet er prestasjonsorientert, med rikelige anledninger til å sammenligne de profesjonelle operasangernes ferdigheter med Blunck og Schøyens. De sistnevnte to kommer ikke dårlig ut av det, men samtidig legges det heller ikke skjul på hva skolering, øvelse og erfaring har å si for å kunne utvikle egne stemmer til fulle.

Lyttergleden stimuleres fra start, mens veien fram til utøvergleden framstilles som lang og tornefull. Det gjøres mye ut av prestasjonsangsten ved å skulle samarbeide med - og måle seg mot - mestere i et fag. Forskjellen mellom å kaste seg uti en utfordring og å kvie seg inn i den står for hovedkonflikten.

Hege Schøyen er tildelt rollen som den forknytt nervøse, Øivind Blunck den som utenpå viser ei tøff maske, men som innvendig likevel er følsom og forstående. Deres læremestre, Eli Kristin Hansveen og Thor Inge Falch, får begge opptre som de proffer de er, men førstnevnte har fått mer av en pedagogisk veiledende oppgave, mens sistnevnte framstår som den som vekselsvis stiller spørsmål ved vedtatte sannheter, og tar de samme sannheter altfor bokstavelig. Alt akkompagneres av strykekvintett og klaver.

Respekt

Knut Nærum har formet teksten, etter alt å dømme i nært samarbeid med de involverte. Den som venter seg et show etter samme mal som hans bok «Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen», med en uærbødig tilnærming til fakta og fordommer, klisjeer og realiteter, vil få seg en overraskelse. Uærbødig er dette langt ifra.

«Hege og Øivind…» knekker en og annen myte om den store seriøse Operaen med stor O, noe som kan fungere tilgjengeliggjørende. Noen av innslagene demonstrerer betydningen av sceniske spesialeffekter, kostymer, gester og koreografi, som en slags «illusjonisten avslører sine triks»-eksemplifisering, også døråpnende. Men samtidig har showet noe av det samme problemet som dets tematikk diskuterer - hva som skjer når overdrevet respekt for en kunstform hindrer en i å få fullt utbytte av samme.

Som humorshow ville «Hege og Øivind går til Operaen» ha tjent på mer lekenhet. Som konsertopplevelse ville den ha tjent på mindre prat og mer sang. Det som gjør showet verd å bruke en kveld på er de musikalske prestasjonene som er.

Premieren var på Den Norske Opera & Ballett 15. april 2014.