April 2014: En får væra som en er

«En får væra som en er». Torshovteatret/Nationaltheatret. Av: Hilde Brinchmann, Kjetil Indregard og Torshovgruppa etter tekster og musikk av Ole Ivars. Med: Bernhard Arnø, Henriette Steenstrup, Christian Skolmen, Lena Kristin Ellingsen. Regi: Hanne Tømta. Musikalsk ansvarlig: Simon Revholt.

Folkelig og humørfylt.

TERNING: FEM

Campingliv med hjerte

«En får væra som en er» har tempo og driv, humor og humør.

MUSIKAL: På forhånd har Torshovgruppa, ved Bernhard Arnø, erklært at målet er å møte Ole Ivars-musikken med «inderlighet - ikke ironi». Denne inderligheten involverer campingliv og «sa brura»-vitser, glitrende festklær og dyretrykk til hverdags. Her er ivrig tyggegummitygging og «i ett av verdens rikeste land»-ytringer.

Dette kan nok lyde som en oppskrift på nedlatende teater, teater som undervurderer både sitt materiale og sitt publikum, og som tolker ordet «folkelig» som om det skulle bety «forenklet inntil det uintelligente». Det er det ikke blitt.

Sett og godtatt

«En får væra som en er» er lettfattelig og tydelig teater, det er upretensiøst og ujålete, åpent og inkluderende. Det tar sine skikkelser og deres problemer på alvor, og det lar dem framstå som sympatiske mennesker med problemer det er mulig å løse. At problemløsningen helst er av typen «kjapp oppskrift» og at konklusjonen er i billigste laget, er til å tilgi.

Handlingen er bygd opp rundt de nære forholdene, mellom mann og kvinne, mellom foreldre og barn. Behovet for å bli sett og for å kunne se, å bli godtatt og elsket, er sentralt, og følelser uttrykkes uten omveier, både i talt tekst og i sangtekster. Det betyr ikke at forestillingen er uten overraskelser. Under Hanne Tømtas personinstruksjon utporsjonerer Bernhard Arnø, Henriette Steenstrup, Christian Skolmen og Lena Kristin Ellingsen sine rollefigurers særtrekk og hemmeligheter, i en fint balansert blanding av selvbeherskelse og tydelighet.

Nyansering

Ole Ivars har i løpet av sine 50 år som danseband lagd mer enn 600 låter. Torshovgruppa har valgt ut 22 av dem. Simon Revholt har arrangert dem for slagverk, bass, gitar, blåseinstrumenter og tangenter, og ofte, særlig i fløytespillet, utbroderes de emosjonene som ligger til grunn for sangene. Dette oppleves som en nyansering av både tekst og skikkelser i forestillingen. For eksempel starter «Nei, så tjukk du har blitt» mollstemt og nedstemt, men underveis forandrer den seg til en erklæring om aggresjon og ståpåvilje.

Hilde Sol Erdal har koreografert, med bruk av swingtrinn og -turer, langs hele skalaen fra det diskrete til det outrerte, med betydelig humor og aksept for de ulike rollefigurenes ulike personligheter.

Premieren var på Torshovteatret 4. april 2014.