April: Hjemme hos Henrik Thodesen

«Hjemme hos Henrik Thodesen». Edderkoppen/Bumblebee Productions/Bandrec. Av og med Henrik Thodesen. Regi: Patrik Syversen. Produsenter: John Erik Skahjem og Bjørn Daniel Tørum.

Tilstrebet amatøraktig.

TERNING: FIRE

Et hipsterhjem

«Hjemme hos Henrik Thodesen» er ironisk naivt. Eller omvendt.

SHOW: «Nå er han ENDELIG KLAR» forkynner en Se og Hør-lignende gul stjerne på promomateriellet. Ikke alle som ser Henrik Thodesens første helaftens soloshow vil være enige i det, men sannsynligvis er det slik han vil ha det. «Hjemme hos Henrik Thodesen» er ofte tilstrebet uelegant, som en slags selvbevisst ironisering over ironisk selvbevissthet.

Løs struktur

Det finnes sammenhenger, tematiske tråder og callbacks til tidligere sekvenser (samt til tidligere opptredener og egen filmdeltagelse) i showet, men strukturen - i den grad det er et ord som kan brukes her - er løselig, med digresjoner, famlende formuleringer og longører. Det virker som et overlagt valg, muligens bunnet i en grunnleggende motvilje mot å strukturere, mot glatthet eller polert profesjonalisme, noe som en innlagt sekvens der Thodesen holder et liksom-foredrag om humor kan være et eksempel på. Denne er tilsiktet amatørmessig, med klossete powerpoint-plansjer, fulle av skrivefeil - feil som han for sikkerhets skyld påpeker selv, så ingen skal gå glipp av dem eller tro at han ikke er klar over dem. Kanskje kan vi kalle det naivistisk ironisk. Kanskje er det bedre å si at det er ironisk naivt. Patrik Syversen, som også regisserte Thodesen i «Hjelp, vi er i filmbransjen», er ansvarlig for regien. En kan kjenne igjen en tankegang fra nevnte film: På en og samme tid er uttrykket imagebevisst og protesterende mot det imagebevisste.

Hjemmeliv

Referanserammen er hjemmelivets, som singel og sambo, med enkelte avstikkere til Ikea, Farris Bad og strippeklubb. Referanseapparatet tilhører hipstergenerasjonen, den delen av den som er gammel nok til også å huske livet før internett, og selv om anekdoter og påstander er hentet fra Thodesens private liv, handler mye av det som presenteres om generasjonsidentitet. Nesten uttalt i en (selv med velvilje, altfor lang) sekvens om å gå på butikken for å kjøpe gløgg, ligger der et ubesvart spørsmål under overflaten i showet, et spørsmål om hvor lenge det er mulig å være blant de kule, og når kulhet ubønnhørlig vil gå over i nostalgi av typen vi-var-en-gang-de-som-var-trendy.

Det personlige særpreget ivaretas i en oneliner-sekvens der Thodesen akkompagnerer seg selv på ukulele.

Premiere var på Edderkoppen 3. april 2014.