September 2015: 2XIbsen

«2XIbsen». Hålogaland Teater. Av: Henrik Ibsen, tilpasset av Anders T. Andersen, oversatt til nordnorsk av Ragnar Olsen. Med: Silje Storstein, Ketil Høegh, Trude Øines, Kine Eliassen, Kristian Fr. Figenschow jr, Jonas Delerud, Kristine Henriksen, Trond Peter Stamsø Munch, Marius Lien, Marte Germaine Christensen, Peder Sandøy, Ådne Solheim, Rebekka Nystabakk, Torstein Bjørklund og Guri Johnson. Regi: Anders T. Andersen.

Dobbelt så godt.

TERNING: FEM

Velgjort x 2

«Fruen fra havet» møter «Lille Eyolf». Hålogaland Teaters «2XIbsen» er dobbelt vellykket.

TEATER: Der er mange tematiske forbindelsespunkter mellom «Fruen fra havet» og «Lille Eyolf». De mest sentrale av dem finnes også i andre Ibsen-stykker: Økonomi som årsak til ekteskap. Illusjonen om at det som gagner en selv, også gagner den andre. Behovet for en oppgave i livet. Det oversette barnet. Krisen som mulig nytt utgangpunkt.

I «2XIbsen» blir disse, og paralleller mellom enkeltscener og -situasjoner i hvert av stykkene, belyst. Dobbeltdekningen forsterker både det spesifikke og det allmenne.

Digert dukkehjem

Scenografien, skapt av Dagny Drage Kleiva, kan minne om barndommens dukkehus, grandiost forstørret. Skikkelsene, enten de tilhører det ene eller andre stykket, lever i de samme rommene. De bruker de samme møblene. På ett tidspunkt - et dramatisk vendepunkt i det ene stykket - anerkjenner de at de deler plassen. Resten av tiden ignorerer de hverandre. Det vil si, skikkelsene ignorerer hverandre, når de ikke deler tekst. Skuespillerne, derimot, er musikalsk samstemte. Som i to parallelle univers kan rollefigurer fra de to stykkene krysse hverandres veier, de kan speile hverandres kroppsspråk, slik de speiler hverandres dilemmaer og valg. Men de tilhører ulike historier i samme rom, og hvert skuespill går sin gang. På samme måte kan ulike scener fra samme stykke utspilles parallelt i hver sine rom. Dels gjøres dette ordløst, dels med kryssklippet dialog. Anders T. Andersens regi er på alle måter et presisjonsarbeid.

I begge handlingsforløpene opptrer Rottejomfruen (Johnson) og Ballested (Henriksen) som en slags i-og-samtidig-utenfor-spillet-figurer, stort sett tause kommentatorer til de andres prøvelser. I likhet med «Fruen»s fremmede (Munch) - mannen som er blitt myte, og som, utstyrt med gitar, klarer å forbli det - har de et simultant overjordisk og altfor-jordisk preg.

Temperatur

Teksten er, i all hovedsak, Ibsens, kuttet til håndterlig x2-omfang, språklig modernisert og gjort nordnorsk. Den er ilagt bannskap og kraftuttrykk, en hissig Bolette-tirade og med noen mer direkte utsagn (snarveier som «du er ikke broren min, Alfred») enn dem originaltekstene benyttet seg av.

Tempoet er høyt, temperaturen likeså. Språklig intensitet er matchet med kroppslig intensitet. Aldri har vel så mange sexscener vært vist i en og samme Ibsen-oppsetning. Noen av dem er komiske, noen tragiske. Noen av dem formidler kjedsomhet, noen desperasjon.

«2XIbsen» balanserer i det hele tatt godt mellom komikk og desperasjon. Som så ofte hos Henrik Ibsen bunner komikken som regel i, nettopp, desperasjonen.

Premieren var på Hålogaland Teater 3. september 2015.