Når danskebåten legger til land - for godt
Wallmans er det skandinaviske eventmarkedets flaggskip.
MIDDAGSSHOW: Sist jeg så Kristian Larsen spilte han rollen
som Marius i Hålogaland Teaters versjon av «Les Misérables».
Nå står han foran meg og spør hva jeg vil ha å drikke, og om jeg har noen
matallergier.
27-åringen, som er utdannet ved Bårdar og også har spilt
roller i «Evita» og «Spelemann på taket» i Kristiansand, er showkaptein på
Wallmans Oslo, der han jobber på tredje året. Med seg har han et lag av unge
talenter fra Norge, Sverige og Storbritannia.
BÅRDAR-UTDANNEDE Alexander Langset så vi sist i «A Chorus
Line» på Chat Noir i vår. Bårdar-utdannede Meriam Grace De Guia Warren var med
i Stefan Herheims versjon av «Salome» på Den Norske Opera. Bårdar-utdannede
Line Schaug var med i «Grease» i Oslo Spektrum.
Andre er nye i Norge: Elin Tossavainen fra Haparanda har
studert ved musikkakademiet i Umeå, Elisabeth Balogh og Emilie Larsson gikk
begge på Balettakademin i Göteborg, mens Malin Brudell studerte ved
Musikkhøgskolan i Piteå med etterutdanning fra Musicians Institute i Hollywood.
Waliseren Barry Dodd har danseutdanning fra Pineapple Dance Studios i London og
Gemini Ballet Academy i Wales, og har også vært med i ensemblet til «Billy
Elliot» i London. Niklas Lundström spilte i sommer Romeo på Bohus Fästning i
Göteborg.
Flere i staben - Dodd, Tossavainen, Lundström, Schaug,
Larsen, Brudell - har erfaring også fra andre middagsshowkonsepter, som Color
Line, julebordshow i Tyskland, charterhoteller på Kreta, Lanzarote og Kypros,
eller fra andre Wallmansavdelinger enn den i Oslo.
WALLMANS-KONSEPTET er likt i alle Wallmans salonger, i
Stockholm, i Oslo, i København, i Sälen og i Åre. En Wallmans-entertainer
opptrer som servitør og artist i ett, og serverer underholdning mellom
middagsrettene - eller omvendt. Julebordstida er naturlig nok høysesong, men på
Wallmans kan julebord feires nesten hele året. Ved showstart ønskes bedrifter
velkommen med navn på storskjerm, og kan applaudere seg selv. Velkommen til Deloitte.
Velkommen til Ahlsell Bergen. Velkommen til Lillian Bikset & Co.
Høstens forestilling - «Miracles»
- er Wallmans femtende norske. Noen av showene har vært bygd om temaer eller
kjente artister, som Elvis eller ABBA. «Miracles» er mer generell, en sangkavalkade
som samler hitlåter fra de siste førti år. De musikalske ingrediensene er
pakket inn i en scenisk ramme full av velprøvde effekter, og scenografi og
kostymer tilhører en krysning av nattklubb- og danskebåtstil. Harryfaktoren er
så høy at den nesten er selvironisk. Maten er til gjengjeld mer av en
overraskelse. Høstens meny er en forundringspakke der retter røpes underveis.
Den som er allergisk eller som av andre grunner ikke vil ha spesielle råvarer
blir bedt om å opplyse om det, og får servert alternativer. Spiser du ikke svin
kan du få torsk i stedet.
NØYKTIG HVOR STORT det norske eventmarkedet er, er umulig å
fastslå. Noen av aktørene er små - kulturarbeidere med egne firmaer - og de kombinerer
ikke sjelden eventoppdrag for næringslivet med mer kunstnerisk orienterte
prosjekter på egenhånd eller sammen med andre. Managementbyråer som Stand Up
Norge, Kjentfolk AS eller Stageway formidler artister både til eventmarkedet og
til andre forestillingskonsepter. Hoteller, danskebåter og Kielferger tilbyr
middags- og kveldsshow som tilleggstilbud til transport og overnatting. Men uansett
hvordan en måler er det ingen tvil om at Wallmans er en storaktør. Etter at den
norske avleggeren av den svenske showsalongen åpnet i Oslo i 2000, har mer enn
600 000 gjester besøkt lokalene ved Akerselva. Årlig besøk ligger nå
mellom 35 og 40 000, og i fjor kunne Wallmans Oslo rapportere om at omsetningen
året før nærmet seg 50 millioner kroner. Med plass til 670 besøkende i slengen
er det gamle spinneriet, som en gang sysselsatte rundt 1500 industriarbeidere,
blitt et symbol på en ny industri: Underholdningsindustrien. Også før Wallmans
flyttet inn hadde stedet en historie i bransjen. På 1980-tallet ble de samme
lokalene brukt av Gino Valente i hans showrestaurant Mølla. På 1990-tallet
gjorde TVNorge sine «Casino»-innspillinger her.
KOMMERS? Ja, selvfølgelig, det skal være enkelt å forholde
seg til både show- og matmeny et sted som dette. Men det er ikke umulig å skape
kunst av middagsteater, om det er det en vil. Da Londons Royal Court gjorde et
forsøk i fjor, med «Gastronauts» av April De Angelis og Nessah Muthy, var intensjonen
å problematisere matsminke, miljøspørsmål i matproduksjonen og
fordelingstematikk. Helst skulle tilskuerne miste appetitten og dytte vekk
fatet foran seg minst en gang underveis. Slikt går man ikke til Wallmans, Stena
Line eller Color Line for å oppleve. En skal ha et nokså passivt kultursyn, og
trolig også være tilsvarende uvant kulturbruker, for å se kunstneriske
ambisjoner i showet. Danserutinene består av velkjente mønstre. Låtutvalget -
stort sett av typen kjente og kjære coverlåter, så som «Too Much Love Will Kill
You», «The Final Countdown», «Forelska i læreren» - ville ikke skilt seg ut på
P4.
Kreativitet er ikke ordet. Men kreativitet er heller ikke
målet. Hensikten er å gi gjestene en trivelig kveld der underholdningsinnslagene
fungerer som mellomretter, og artistkvaliteter er der ingen mangel på. Wallmans
servitørartister er kompetente servitører, kompetente sangere og kompetente
dansere. Flere av dem er multiinstrumentalister.
WALLMANS ER EN god skole. Kanskje ikke først og fremst i
sang eller dans, for det forutsettes det at de ansatte mestrer fra før. Men den
som ikke allerede har arbeidsdisiplin eller forståelse for hvor viktig det er å
holde et tidsskjema utvikler det fort i en jobb som denne. Snobberi får en pent
legge fra seg ved døra. Denne erfaringen er nyttig også i andre deler av
showbusiness. Den artist som har erfaring fra middagsshowmarkedet har
dokumentert sin ståpåvilje, sin energi og sin fleksibilitet. Her blir en ikke
lenge om en er arbeidssky eller redd for å ta i et tak. Wallmansstaben er
underholdningsbransjens fotsoldater, med evne og vilje til å sprudle på
kommando, fem timer i strekk, like blide og like profesjonelle om de bærer
serveringsbrett eller om de synger «Another One Bites the Dust».
Musikalekteparet Maria Haukaas Mittet og Hans Marius Hoff
Mittet har begge to arbeidet her. Reidun Sæther, som var «Spamalot»s Lady of
the Lake og som nå er TV-aktuell i NRKs «Stjernekamp», har jobbet her. Nina
Dehle, som nå er på Norgesturné med «Jeppe»-musikalen, har jobbet her.
Ingen bør bli fryktelig overrasket om de snart skulle komme
til å se Malin Brudell, Kristian Larsen eller Elisabeth Balogh på andre norske scener
heller.
Artikkelen sto på trykk i Dagbladet 30. september 2014.
No comments:
Post a Comment