Oktober 2014: Brørne Løvehjarte

«Brørne Løvehjarte». Det Norske Teatret. Av: Svein Sturla Hungnes etter Astrid Lindgren, med musikk av Eirik Myhr. Med: Emil Johnsen, Oddgeir Thune, Jon Bleiklie Devik m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes.

Nøktern eventyrfortelling.

Renskåret alvor

«Brørne Løvehjarte» tar alvor på alvor, i en ren, klar og usentimental forestilling.

TEATER: Størst av alt er brødrekjærligheten. Mellom Kavring - eller Karl - og Jonatan er den sterk nok til å bryte gjennom liv og død. Emil Johnsen og Oddgeir Thune spiller brødrene med et uanstrengt fellesskap, ikke emosjonelt demonstrativt, men med kroppsspråk som oppleves som naturlig for ti og tretten år gamle gutter.

Fortellende

Svein Sturla Hungnes har valgt en framføringsstil fra leirbålene og eventyrenes tid. Den er alvorstungt gjenfortellende. Dette skaper en viss avstand til fortellingen, og det samme gjør grepet med å la en eldre kvinne, i framtoning lik Astrid Lindgren (spilt av Hilde Olausson) ramme inn historien. Men «Brørne Løvehjarte» fornekter ikke det tunge og vanskelige. Forestillingen tør være alvorlig, og den tør konfrontere redsler, jordnært og uten hysteri. Tengils menn (Espen Bråten Kristoffersen, Niklas Gundersen, Marius Næss og flere) er oftere latterlige enn skumle, men oppsetningen undervurderer ikke brødrenes mot, frykt eller farene de møter.

Redd

Oddgeir Thune viser i sitt spill at også Jonatan føler redsel, men at han forsøker å beherske den, for ikke å skremme den mer åpent nervøse lillebroren. I rollen som Kavring bruker Emil Johnsen noe av den samme tonen som i rollen som Christopher i «Det merkelege som hende med hunden den natta», en usentimental, nøktern og lett keitete selvfølgelighet i møtet med brutaliteter rollefiguren ikke helt forstår. Dette passer godt overens med Lindgrens beretning om barns liv og vilkår i et fascistisk samfunn.

Rollefigurene rundt er og blir bifigurer, underordnet brødreforholdet. Men også de synliggjør at mennesker defineres gjennom sine handlinger.

Mørke

Eventyrmagien er sterkest i ridesekvensene, gjennom fantasilandskap av tekstiler. Det er fristende å tro at Even Børsum har sett fotografier eller tegninger fra Lubos Hruzas «Peer Gynt»-scenografi fra 1975, en klassisk oppsetning fra norsk teaterhistorie, en som «Brørne»-regissør Svein Sturla Hungnes spilte i. Da som nå ble skifter i rom og tid innrammet av himlinger av tekstil, formet etter landskapskonturer.

Ola Bråtens lysdesign er også sentral i skapelsen av Nangijala, en verden der mørket, bokstavelig og billedlig talt, spiller en stor rolle.

Premieren var på Det Norske Teatret 3. oktober 2014.