Oktober 2014: Jeppe

«Jeppe». Det Norske Teatret. Av: Lothar Trolle etter Ludvig Holberg, oversatt av Carl Morten Amundsen. Med: Kyrre Hellum, Glenn André Kaada, Nina Woxholtt, Randolf Walderhaug, Trini Lund og Øyvin Berven. Regi: Uwe Cramer.

Lattervekkende, effektivt og dypt pessimistisk.

Satirisk svartsyn

Ufriheten er miljø, motiv og moral i Det Norske Teatrets nygamle «Jeppe».

TEATER: Jeppe (Kyrre Hellum) er ikke bare ufri i sin tørst. Han er ufri under sin kone, ufri under sine egne svakheter, ufri under sin egen avmakt og ufri i det samfunn han lever i. Det finnes ikke håp og det finnes ikke flukt.

Lothar Trolle og Uwe Cramers versjon av «Jeppe» er dypt pessimistisk teater. Samtidig er det lattervekkende, effektivt og skarpt.

Teatermarkører

Da Trolle skrev sin versjon av «Jeppe», ble den oppfattet som en kommentar til det kommunistiske Øst-Tyskland han levde i. Holbergs navn på pisken, Mester Erik, ble endret til Onkel Erich, og forstått som en henvisning til Honecker. Stykket ble ikke oppført.

Når det nå blir det har fornavnet (denne gang tilhørende en batong, som fortsatt blir omtalt som pisk) fått enda en oppdatering, med henvisning til teatersjef Ulfsby. Det er betegnende, for hele teatret er en scene. Noen av kostymedetaljene peker mot det militære, men miljømarkørene - i den grad de finnes, på sparsomt utstyrte Scene 3 - tilhører teaterrommet, den konstruerte virkelighet. Vekten ligger på rollespillet innenfor rollespillet, og på (den spilte, påtatte) motstanden mot å innta de roller man har fått tildelt. Forbindelseslinjene til «Hamlet» på Scene 2 er flere, og de påpekes også i teksttilpasningene, men «Jeppe»s motløshet er ikke individets, men samfunnsborgerens.

Despotmetafor

Framføringsstilen er postdramatisk selvkommenterende. Ofte henvender skuespillerne seg direkte til publikum. Metanivåene er mange, og spillestilen veksler mellom innlevelse og ironisering over innlevelsen, i hyppige brudd som tjener til å understreke nettopp rollespillet, manipulasjonen, de styrte vilkårene, Jeppes og hans medborgeres ufrihet. De er deltakere i noen andres spill.

Glenn André Kaada spiller Ludvig Holberg, dramatikeren som instruktør og som despot-metafor. Kyrre Hellums Jeppe er den knekte opprører, han som ikke gjør opprør, fordi han vet det ikke er noen vits. Rusen er den eneste fluktruta han har tilgjengelig. Manipulasjonen han utsettes for kan han ikke velge vekk. Dette er dystopisk komedie, der pessimistisk, tragisk absurditet er det som gjør humoren effektiv.

Premieren var på Det Norske Teatret 16. oktober 2014.