September 2017: Double Feature

«Double Feature». Nationaltheatret. Av: Anders Paulin og Bojana Cvejić, basert på tekster av Friedrich Hölderlin og China Miéville. Med: Espen Alknes, Ingjerd Egeberg, Marika Enstad, Iselin Shumba og Andrine Sæther. Regi: Anders Paulin.

KOMMENTAR: Krever konsentrasjon, gir tankemat.

TERNING: FEM

Refleksjonsrom

I dobbel forstand er «Double Feature» en sone for refleksjon: Den er viet tanken, og den er viet speilvirkninger.

TEATER: Anders Paulin og Bojana Cvejić lar ord og betraktninger fra Friedrich Hölderlin og China Miéville speile seg i hverandre. Gjennom utvalg, sortering og sammensetning speiles også Cvejić og Paulins egne ideer om det å være seg selv og det å se seg selv, og om umuligheten av å se seg selv utenfra, i ordene fra de andre to: En 1800-tallsdikter og en samtidsforfatter, som hver på sitt vis formidler tvil om hvor unikt enkeltmennesket er.

Tankemøter

Gjennom de tekstlige gjentakelsene - passasjer uttales flere ganger av ulike skuespillere underveis, noen ganger nærmest umiddelbart, andre ganger etter at framføring av annen tekst har kommet imellom - påpekes det at tankene om selvet ikke er unike tanker, de er delt av flere, og det å tenke dem kan i seg selv være en måte å delta i parallelle virkeligheter. Andre har tenkt det samme og vil tenke det samme. «Double Feature» er et litterært tekst- og tankemøte som krever konsentrasjon både fra skuespiller og publikumslyttere, det er ikke handlingsteater, med en historie eller et plott. Skuespillerne har ikke roller i den forstand ordet oftest oppfattes, deres oppgave er å være framføringskanaler for ordene. Innledningsvis sitter de blant publikum, og de framfører tekst i toner som i lesning. Etter hvert posisjonerer de seg i rommet, men ikke på måter som trekker oppmerksomhet mot personlige særpreg. Trolig kunne de like gjerne vært tre, fire eller sju som fem, for det er ikke slik at noen av dem representerer et noe i kontrast mot de andres noe annet. De fungerer samtidig som en og som mange, og om det er et mønster i hvem som uttaler hva, var ikke undertegnede i stand til å oppfatte det gjennom en gangs opplevelse av forestillingen. Teksten, for ikke å si tekstene, har den sentrale plassen. Den viktigste birollen spiller lyset.

Lys og rom

I Nationaltheatrets informasjonsmateriale er lysdesigner Daniel Andersson kreditert for «lys og rom». Det oppleves som en riktig kronologi, og dessuten som en mer korrekt betegnelse enn «scenografi»: Rommet, en hvitmalt boks plassert innenfor Malersalens sedvanlige svarte vegger, er underordnet lyset. Det kommer tidvis ovenfra, tidvis gjennom hull i veggen, og det brytes, i prisme- og speilvirkninger, ved hjelp av glass og speil. Naturlige assosiasjoner kan være mørkerommets framkallingsprosess, optikerens undersøkelsesmaskineri, astronomens granskning av universet eller fysikktimens undervisning om prismer. Men lysvirkningene er også symbolsk koblet sammen med «Double Feature»s grunnidé: Den speilende identitetsundersøkelsen.

Premieren var på Nationaltheatret 8. september 2017. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen 11. september.