September 2017: Closer

«Closer». POS Theatre Company i samarbeid med Østfold Kulturutvikling og Oslo Nye Teater, på Oslo Nye Centralteatret. Av: Patrick Marber, oversatt av Dagfinn Nordbø og Per-Olav Sørensen. Med: Nicolai Cleve Broch, Ester Grenersen, Andrea Bræin Hovig, Anders Danielsen Lie. Regi: Per-Olav Sørensen.

KOMMENTAR: Blandede følelser.

TERNING: FIRE.

Samlivets stollek

Mest interessant er «Closer» når den viser følelser som strir mot følelser.

TEATER: «R du ekte?», spør Larry (Nicolai Cleve Broch) den han tror er Anna (Andrea Bræin Hovig) i en sex-chat - typografisk utformet omtrent som en voksenversjon av «Skam». Dan (Anders Danielsen Lie), som sitter ved det andre tastaturet, bekrefter.

I Patrick Marbers «Closer» er spørsmålene om ekthet nøkkelspørsmål. Hvem er ekte? Hva er ekte? Hvilke følelser er ekte? Rollefigurene sliter med å finne ut hvem de selv kan føle seg mest ekte med. Er de mest tro mot seg selv i dette forholdet eller det neste?

Stollek

Handlingen i «Closer» utgjør et konsentrat av seriemonogami, eller, strengt tatt, av serie-nesten-monogami. Persongalleriet består av to kvinner og to menn i fire parkombinasjoner, en samlivets stollek, eller en oppdatert, litt forenklet «Runddans». Dette blir understreket av scenografien (ikke kreditert), som består av skiftende - vi kan alternativt kalle det utskiftbare - stoler, benker og sofaer, i kombinasjon med en bakskjerm som oppgir scenenummer, tidspunkt og sted. I avdelingen for pirk: Engelske «surgery» burde i dette tilfellet vært oversatt til «legekontor» heller enn «operasjonsstue». I avdelingen for mer pirk: Dette er ikke den eneste anglisismen som kunne vært luket ut av oversettelsen, og med det samme kunne en eventuelt også ha fjernet tidsmarkører som det at Anna - fotograf - ikke er på internett, eller at hun leverer fra seg negativer heller enn bildefiler.

Sammensatt

Tettest er dramaet og størst virkning har scenene når de viser ett menneskes blandede følelser for en og samme motpart, følelser i dynamisk utvikling, følelser som rollefigurene ikke nødvendigvis har full oversikt over, men som skuespillerne lykkes å formidle flertydigheten i. Dette skjer oftest i samspillet mellom Hovig og Broch, som paret i det mest dynamiske, mest sammensatte forholdet. Larry og Anna framstår som komplekse personer med komplekse følelser for hverandre, andre og seg selv. Anders Danielsen Lie (i det som for øvrig er hans teaterdebut, alle hans tidligere roller har vært for film eller TV) og Ester Grenersen har oftere en tøffere jobb, gjennom å skulle gi liv til skikkelser som på papiret er spinklere, men også disse to har scener der de klarer å utvide rollefigurene, å vise at de er mer enn replikkene deres forteller, og at de ser mer i den (eller de) andre enn ordene skulle tilsi.

Forestillingen hadde premiere på Parkteatret i Moss 18. september, under NonStop-festivalen. Anmeldelsen er skrevet ut fra Oslo-premieren på Centralteatret 27. september. Etter endt spilleperiode på Centralteatret skal den videre på turné.