Wednesday, February 15, 2017

Januar 2017: Religion



«Religion». Oslo Nye Centralteatret i samarbeid med iStage Entertainment AS. Av og med: Terje Sporsem med tekstbidrag fra André Jerman, Per-Olav Sørensen, Jonas Kinge Bergland, Stian Morten Pettersen, Dagfinn Nordbø. Regi: Per-Olav Sørensen.
KOMMENTAR: Skeptisk sans i latterens tjeneste.
TERNING: FEM

Humoristiske åpenbaringer

Priset være komikerens skarpe sans for megetsigende selvmotsigelser.

STAND UP: Logikken er religionens fiende. Logikken kan også være vitsens fiende, men det er den ikke i «Religion». Terje Sporsem bruker den rasjonelle tanke som verktøy, og setter sin skeptiske sans opp mot forunderligheter fra alle verdensreligionene, ateismen inkludert. Han stiller vitenskapelige fakta sammen med religiøs mytologi, moralske påbud og forbud med praktiske innvendinger og tilleggsideer, legender med regnestykker. Dette er fritenkning i praksis, fritenkning av det slag som sprer hikstlatter. «Religion» er en forestilling om motforestillinger mot religiøse forestillinger og vrangforestillinger.
Snurrig erfaring
Framføringstonen er godlynt kontrollert. Sporsem viser nysgjerrighet og undring, innsikt, innlevelse og kunnskap. Han stiller godt forberedt. Også i «Krig» (2013, også regissert av Sørensen) gjorde han seg betraktninger om såkalt fredselskende religioners rolle i konflikter. «Religion» virker som en naturlig forlengelse, og en kan mistenke at ideene har vært samlet og sortert helt siden da. I mellomtiden har han dessuten rukket å bli truet av fundamentalistiske salifister etter en homoflørtende musikkvideo om ISIS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi. Dette er han innom i showet, og han får også det til å virke som en snurrig erfaring, omtrent på linje med de vansker han ser for seg profeten Muhammed må ha hatt med å nekte sine barn å tegne ham. Disse eksemplene viser noe av «Religion»s bredde. Materialet er variert og velformulert, smart og særpreget. Teksten, med sin flyt og sine brudd, sine brå og overraskende vendinger og sine mer forutsigelige opp-plukking av tidligere tråder, berører mange sider av livet og av de historier som er blitt til tro.
Slik lyder alvorsordet
På ett tidspunkt går han så langt inn i alvoret at undertegnede - og trolig flere med - tenker at «dette kommer han seg ikke ut av, han kan ikke gå tilbake til humor nå». Men det, viser det seg, kan han. Overgangen fra dypt engasjerte alvorsord om kvinnelig omskjæring til norske politikeres selvidentifikasjon med Jesus er ikke av «Religion»s best flytende, men dette er en komiker så stø og så rutinert at han takler omstillingen.

Premieren var på Centralteatret 26. januar. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen dagen etter.

No comments:

Post a Comment