«Religion». Oslo Nye Centralteatret i samarbeid med iStage Entertainment AS. Av og med: Terje Sporsem med tekstbidrag fra André
Jerman, Per-Olav Sørensen, Jonas Kinge Bergland, Stian Morten Pettersen,
Dagfinn Nordbø. Regi:
Per-Olav Sørensen.
KOMMENTAR: Skeptisk
sans i latterens tjeneste.
TERNING:
FEM
Humoristiske
åpenbaringer
Priset være
komikerens skarpe sans for megetsigende selvmotsigelser.
STAND UP:
Logikken er religionens fiende. Logikken kan også være vitsens fiende, men det
er den ikke i «Religion». Terje Sporsem bruker den rasjonelle tanke som
verktøy, og setter sin skeptiske sans opp mot forunderligheter fra alle
verdensreligionene, ateismen inkludert. Han stiller vitenskapelige fakta
sammen med religiøs mytologi, moralske påbud og forbud med praktiske
innvendinger og tilleggsideer, legender med regnestykker. Dette er fritenkning
i praksis, fritenkning av det slag som sprer hikstlatter. «Religion» er en
forestilling om motforestillinger mot religiøse forestillinger og
vrangforestillinger.
Snurrig erfaring
Framføringstonen er godlynt kontrollert. Sporsem viser nysgjerrighet
og undring, innsikt, innlevelse og kunnskap. Han stiller godt forberedt. Også i
«Krig» (2013, også regissert av Sørensen) gjorde han seg betraktninger om
såkalt fredselskende religioners rolle
i konflikter. «Religion» virker som en naturlig forlengelse, og en kan mistenke
at ideene har vært samlet og sortert helt siden da. I mellomtiden har han dessuten
rukket å bli truet av fundamentalistiske salifister etter en homoflørtende musikkvideo
om ISIS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi. Dette er han innom i showet, og han får også det til å virke som en
snurrig erfaring, omtrent på linje med de vansker han ser for seg profeten
Muhammed må ha hatt med å nekte sine barn å tegne ham. Disse eksemplene viser
noe av «Religion»s bredde. Materialet er variert og velformulert, smart og
særpreget. Teksten, med sin flyt og sine brudd, sine brå og overraskende vendinger
og sine mer forutsigelige opp-plukking av tidligere tråder, berører mange sider
av livet og av de historier som er blitt til tro.
Slik lyder
alvorsordet
På ett
tidspunkt går han så langt inn i alvoret at undertegnede - og trolig flere med -
tenker at «dette kommer han seg ikke ut av, han kan ikke gå tilbake til humor nå».
Men det, viser det seg, kan han. Overgangen fra dypt engasjerte alvorsord om
kvinnelig omskjæring til norske politikeres selvidentifikasjon med Jesus er ikke
av «Religion»s best flytende, men dette er en komiker så stø og så rutinert at
han takler omstillingen.
Premieren var på Centralteatret 26. januar. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen dagen etter.
No comments:
Post a Comment