«Jakob og Neikob». Det Norske Teatret. Av: Paul-Ottar Haga
etter Kari Stai, med musikk av Asgeir Skrove. Med: Svein Roger Karlsen, Geir
Kvarme og Kaia Varjord. Musikalsk ansvarlig: Svenn-Erik Kristoffersen. Regi: Paul-Ottar Haga.
KOMMENTAR: En god førstegangsopplevelse.
TERNING: FEM
Ja til «Jakob og Neikob»
«Jakob og Neikob» egner seg som barnets aller første
teateropplevelse.
TEATER: Jakob og Neikob er bestevenner. Jakob (Svein Roger
Karlsen) sier alltid ja. Neikob (Geir Kvarme) sier alltid nei. Tjuven (Kaia
Varjord) er de ikke venner med. Hun sier en hel del som ikke er sant, for at
hun skal få alt akkurat slik hun vil.
Ja og nei
Teaterforestillingen «Jakob og Neikob» har hentet sin
handling fra de to første bøkene i Kari Stais billedbokserie, «Jakob og Neikob»
og «Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake». Historien blir dels fortalt, dels
spilt ut, og den er enkel å følge med på. Paul-Ottar Haga, som både har skrevet
om teksten for scenen og som instruerer skuespillerne, har gjort ganske mye mer
ut av samtalene mellom vennene enn det bøkene gjør, og både Jakob og Neikob har
fått noen flere karaktertrekk.
Teatrets Jakob er litt engstelig av seg, og når en er
mørkredd, er det ikke så rart at en sier ja hver gang noen spør om en vil kjøpe
en lampe. Jakob har også veldig lyst til å prøve nye ting, for han kjeder seg
fort, og han vet ennå ikke helt hva han liker. Neikob er ikke sur eller sint,
men han er ganske bestemt, for han vet veldig godt hva han liker og hva han
ikke liker, og han kjeder seg ikke. Neikob er også ganske sikker på at han vet hva
Jakob burde like og ikke like, og hva Jakob burde gjøre og ikke gjøre. De to
vil hverandre vel.
Trekk-ut-tegninger
Kaia Varjord spiller ikke bare tjuven, men også forteller, lampeselger,
trommeselger og bolleselger, krokodille og politikonstabel. Dermed får barna også
se at det ikke er hun som er slem eller skummel - det er det tjuven (og
krokodillen) som er.
Tegninger av Kari Stai er brukt som bakgrunnsbilder for
handlingen. Det er lagd flere av dem, og de er trykket på trekk-ut-skjermer som
viser stedene historien beveger seg mellom. Hus og biler blir flyttet rundt på
disse skjermene, etter flanellograf-prinsippet.
Forestillingen passer best for aldersgruppen fra tre (inkludert
verbalt oppegående toåringer) til fem.
Premieren var på Det Norske Teatret 13. januar 2017. Anmeldelsen er skrevet ut fra matinéforestillingen dagen etter.
No comments:
Post a Comment