Januar 2017: Familiegreier

«Familiegreier». Latter. Av og med: Dora Thorhallsdottir, med tekstbidrag fra Vemund Vik, Elina Krantz, Magnus Ravneberg, Tommy Steine, Mads Hadler, Ørjan Burøe og Dyveke Skauge. Regi: Vemund Vik.

KOMMENTAR: Latterterapi.

TERNING: FIRE

 

Familiært fornøyelig

Dora Thorhallsdottir gjør familielivet morsommere.

STAND UP: Selv de mest velfungerende familier er, på sitt vis, dysfunksjonelle familier. Dette vet Dora Thorhallsdottir, komiker og relasjonsterapeut. Det er det som legger grunnlaget for moroa i hennes nye show, «Familiegreier».

Allment og eget

Dora Thorhallsdottir viser forståelse for det menneskelige mangfold og for de menneskelige fellestrekk, det allmenne og det individuelle. Hun gir hverdagene størst plass, men har også sine betraktninger om høytider og anledninger, de situasjoner der storfamilien samles. Hun tar for seg tilhørighet og roller, slit og selvbilder, sårheter og særheter. Hun bruker multimedia - med tekst og bilder- og overrasker med salmesang. Selv en så utbrukt komikerøvelse som bryllupstalen finner sin naturlige plass.

Det handler altså om familier, små familier, storfamilier, tradisjonelle familier og moderne familier. Hvem tror vi at vi er? Teksten er velformulert, bevisst planlagt, med deler der poengene avleveres i raskt tempo, og deler der oppbyggingen mot latteren går mer gradvis. Framføringstonen er sikker, rolig og trygg. Hun er nær og personlig, og deler er flaut, men på inkluderende, brobyggende vis - ikke ubehagelig.

Egen bakgrunn

Mye av materialet stammer fra hennes egen familie. Thorhallsdottir forsyner seg rundelig av slikt som har skjedd og stadig skjer mellom henne og søstrene, henne og foreldrene, henne og eksene, henne og barna. Utleverende? Nei, det oppleves ikke slik, til det er det for lett å kjenne seg igjen i det. Tilskueren får mange muligheter til å se seg og sine i betraktningene om Thorhallsdottir og co. En tekstdel om dating som alenemor i førtiårene er den som går lengst inn i det private - og de som utleveres der, er hun selv og en anonymisert mann hun møtte på en annen kant av kloden.

I deler av showet stikker terapeuten i henne stikker hodet litt for langt fram, som i en sekvens om måten den middelaldrende kvinnekroppen og den middelaldrende mannskroppen omtales, eller en vise-følelser-passasje. I disse blir teksten akkurat så åpenbart velment at den oppleves som Facebook-meme-moralistisk. I resten av showet er det komikeren vi blir vist, og hun er god.

Slutten - en ikke-idyllisk kjærlighetserklæring til egen familie - er beint ut rørende.

Premieren var på Latter 26. januar 2017.