September 2016: Vildanden + En folkefiende

«Vildanden + En folkefiende». Nationaltheatret. Av: Henrik Ibsen, i en versjon av Thorleifur Örn Arnarsson og Mikael Torfason. Med: Mads Ousdal, Eindride Eidsvold, Nader Khademi, Kai Remlov, Andrea Bræin Hovig, Kjersti Tveterås, Frøydis Armand, Lasse Lindtner, Anders Mordal og Terje Strømdahl, samt dansere. Regi: Thorleifur Örn Arnarsson.

KOMMENTAR: Labyrintisk overlesset. Og likevel…

TERNING:

Fullstappet fiksjonsfusjon

Et konglomerat av sannheter, der ikke alle er sanne.

TEATER: Hvor mye innhold og hvor mange virkemidler kan en teateroppsetning bære? Den enkleste oppsummering en vel kan gjøre av «Vildanden + En folkefiende» er at den forsøker å finne dette ut. Det er sant, men også reduksjonistisk. Teateroppsetningen har mange andre formål og mange andre virkninger enn dette.

Fiksjoner

Personer og handlingsforløp fra «Vildanden» og «En folkefiende» er altså slått sammen i en felles historie. Begge fortellingene er blitt modernisert, med referanser til samfunnsforhold, slang, spinn og svada fra vår tid. Regissør Thorleifur Örn Arnarsson, som også har stått for bearbeidelsen i samarbeid med Mikael Torfason, har lagt inn metagrep og metaforer i overflod.

Tomas Stockmann og Gregers Werle er blitt en (Mads Ousdal). Håkon Werle og Peter Stockmann er blitt en (Eindride Eidsvold). Gamle Ekdal, doktor Relling og Morten Kiil er blitt en (Kai Remlov). Hedvig er blitt to (Kjersti Tveterås og Frøydis Armand). Tveterås kan sies å dekke rollefigurens utagerende forsøk på å holde på sin naivitet og uskyld, mens Armand står for alt hun - motvillig - ser og forstår.

Den scenografiske rammen (Vytautas Narbutas) leder tankene til Latin-Amerikas magiske realisme. Frodig, overgrodd, men også forfallent. Skjønt, magisk realisme? Kall det heller magisk surrealisme. I og utenfor fiksjonen er forbindelseslinjene på kryss og tvers så mangfoldige, og symboler og utsagn så åpne for tolkning, at «Vildanden + En folkefiende» blir en oppsetning mange alternative ideer kan leses inn i.

Sant og sånt

I en promovideo for kombiforestillingen sier Mads Ousdal at fellesnevneren mellom de to stykkene er «en søken etter sannhet». Denne kritiker vil si at begge handler både om konsekvenser av å fortelle sannheter ingen vil høre, og om motivasjoner for slik fortelling. «En folkefiende»s sannhet angår samfunnet, «Vildanden»s sannhet er privat, mens «Vildanden + En folkefiende» inneholder et konglomerat av sannheter: Subjektive sannheter, vedtatte sannheter, mer og mindre bekreftede og avkreftede sannheter, estetiske sannheter, politiske og retoriske sannheter, skuespiller-biografiske sannheter, teaterhistoriske sannheter, samt, selvfølgelig, usannheter.

Enkeltelementer verd separate analyser hoper seg opp. Flere av dem, og flere av de innvendinger en kunne ha mot dem, blir også analysert underveis i forestillingen. «Vi vet jo alt. Det er ingenting som er nytt lenger», sier Mads Ousdal, i sin publikumsutskjelling, og han har rett. Hver for seg har vi sett alle virkemidler før, og vi har hørt alle argumentene. Nader Khademi, i en glidende overgang fra rollen som Nader Khademi til rollen som Hjalmar Ekdal, sier at «Det er ganske mye å ta inn». Dette står i kontrast til det forrige siterte utsagnet, men han har også rett. «Vildanden + En folkefiende», med engelsk tittel og undertittel «Enemy of the Duck», vil så veldig, veldig mye, og prøver så veldig, veldig mye. I deler av forestillingen er det enkelt å sortere de ulike formålene, i andre deler vikles trådene sammen, uunngåelig og uten tvil også tilsiktet. «Vildanden + En folkefiende» er show og underholdning, og refs av teater som vil være show og underholdning. Det er psykoanalyse, og refs av teater som vil være psykoanalyse. Det er liksom-ubehagelig og reelt ubehagelig. Det er liksom-komisk og reelt komisk. Det er liksom-gripende og reelt gripende. Det er liksom-tankevekkende og reelt tankevekkende.

Og fortsatt er der veldig mye mer som kunne og burde vært sagt.

Premieren fant sted på Nationaltheatret 8. september 2016. Denne visningen var også åpningsforestillingen for Ibsenfestivalen 2016.