«Festning Europa». Det Norske Teatret. Av: Kristian
Lykkeslet Strømskag. Med: Lasse Kolsrud, Morten Svartveit, Kaia Varjord, Frode
Winther, Amell Basic, Grethe Ryen, Valborg Frøysnes, Kjærsti Odden Skjeldal. Regi:
Uwe Cramer.
KOMMENTAR: Brutt kommunikasjon
TERNING: FIRE
Fremmedgjorte fragmenter
«Festning Europa» deler bruddstykker fra et
kommunikasjonssammenbrudd
TEATER: De snakker alle om det samme, og ingen av dem
snakker om det samme.
Selv ikke kvinnen som spilles av tre skuespillere (Frøysnes,
Skjeldal, Varjord), hun som først sier akkurat det samme med sine tre stemmer, fortsetter
å snakke om det samme. Selv ikke han (Basic) som forteller sine to alternative
livshistorier, flyktningens og menneskesmuglerens, snakker om det samme.
De snakker heller ikke egentlig sammen, de avløser
hverandre i å snakke. De opptrer alle som om det ikke angår dem hva de øvrige
sier, selv om det lett kunne argumenteres for at alt (eller nær alt) alle sier
angår alle de andre, samt alle oss.
«Festning Europa» er en teaterforestilling med, jeg vil også
si om, sammenbrudd i kommunikasjon. Oppsetningen bruker teoretisering og fremmedgjort
språk. Selv en beretning om å være omgitt av døde mennesker på en flåte, å
drikke urin og å spise tannkrem, framstår som et konstruert teoretisk konsept,
tross vissheten om at det for noen er realitet.
Stikkordet er flyktningekrisen. Kristian Lykkeslett
Strømskag lar den skildres gjennom mennesker med ulik grad av tilknytning til
en øy i Middelhavet. Turister, flyktninge-menneskesmugleren, mytologiske
skikkelser, akademiske synsere med klovneneser, en fraværende, intervjuet
marinbiolog. Han kunne ha trukket forbindelseslinjer mellom de ulike, skapt en
samtale eller en felles handling mellom dem, men lar dem framstå som
uforbundet, ikke-samtalende, ikke-handlende. Regissør Uwe Cramer har forsterket
handlingslammelsen, og det fremmedgjorte, gjennom valget av et gjenfortellende,
oppbrutt teateruttrykk.
Så løs er strukturen at også den er nødt til å bryte sammen,
og de lar den bryte sammen. I dette danner «Festning Europa» et pessimistisk,
men ikke virkelighetsfjernt bilde av en samfunnsdebatt bestående av adskilte
bobler, der det ikke kommuniseres og ikke finnes interesse for å kommunisere på
tvers av perspektiver.
Premieren fant sted på Det Norske Teatret 31. august. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen 6. september.
No comments:
Post a Comment