«Markens grøde - revisited». Rogaland Teater. Av: Tatu Hämäläinen og
Tora von Platen etter Knut Hamsun. Med: Lars Funderud
Johannessen, Ingrid Rusten, Kirsten Hofseth, Ragnhild Arnestad Mønness, Biniam
Abbai Gezai, samt skuespillere fra barne- og ungdomsteatret. Regi: Tatu Hämäläinen.
KOMMENTAR: Litt for generelt.
TERNING: FIRE
Lettlest gjenlest
Jordens vekster blir til økonomisk vekst blir til litt for
viltvoksende kontekst.
TEATER: Alt teater som springer ut fra tekst er, på ett
eller annet nivå, tekstanalyse. Dette lyder opplagt, men det er ikke
selvfølgelig. Der finnes mange grader langs analyseskalaen, fra gjenfortelling
til kritisk forskning. «Markens grøde - revisited» er en teaterforestilling som
rommer gjenlesning og gjengivelse, samt forsøk på å analysere gammel kontekst
og forsøk på å oppdatere og tilføre ny kontekst. De uttalte ambisjonene går videre
enn de faktiske forsøkene.
Språklig stilskifte
Der finnes både underforståtte og uttalte kontekstutvidelser
i teateroppsetningen. Utvalgte nøkkelhendelser og mer symbolske hendelser fra
Hamsun-romanen er iblandet utdrag fra samme forfatters «Pan» og Jean Gionos
«Que ma joie demeure». Dialogen er iført en språkdrakt som ligger nærmere vår
tids bruksspråk enn forfatterens mer dikteriske vendinger. Ordkunst er ikke
prioritert. På ett tidspunkt sier Ragnhild Arnestad Mønness «drit og dra».
Ikke for det, språklig sett er nok «Markens grøde» Hamsuns mest nøkterne roman. Han, som gjerne brukte mange og store ord både om små og store saker, skrev der om mennesker som brukte få og små ord også om de aller største følelser, det aller største slit og de aller største tragedier. Det bilderike, kommenterende språket begrenset han til sine egne beskrivelser. Noen av disse beskrivende passasjene er inkludert som opplesningsscener i teatermanuset, men brorparten av forestillingen består av utspilte situasjoner. De voksne skuespillerne veksler på å opptre i de ulike sentrale rollene, med utstrakt bruk av navn for å være helt sikre på at publikum forstår hvem som er hvem, om situasjonene ikke skulle gjøre det klart nok. De unge skuespillerne fra barne- og ungdomsteatret (to ulike lag for ulike kvelder) har rollene som Isak og Ingers barn.
Ikke for det, språklig sett er nok «Markens grøde» Hamsuns mest nøkterne roman. Han, som gjerne brukte mange og store ord både om små og store saker, skrev der om mennesker som brukte få og små ord også om de aller største følelser, det aller største slit og de aller største tragedier. Det bilderike, kommenterende språket begrenset han til sine egne beskrivelser. Noen av disse beskrivende passasjene er inkludert som opplesningsscener i teatermanuset, men brorparten av forestillingen består av utspilte situasjoner. De voksne skuespillerne veksler på å opptre i de ulike sentrale rollene, med utstrakt bruk av navn for å være helt sikre på at publikum forstår hvem som er hvem, om situasjonene ikke skulle gjøre det klart nok. De unge skuespillerne fra barne- og ungdomsteatret (to ulike lag for ulike kvelder) har rollene som Isak og Ingers barn.
Menneske og maskin
Tiden før pause er mer gjenfortellende og følgelig også mer
oversiktlig enn tiden etter pause, skjønt det er lagt inn hint og koblinger mot
vår tids økonomiske og økologiske problemer i begge delene. Noen er subtile: En
kaffetrakter er tegn på industrialisering. Noen ikke: «Jeg har vært her i 9000
år», sier samen. Etter pause kommer de tydeligste forsøkene på å koble sammen
spørsmål om markens grøde og forbrukets vekst, om kapitalisme, forbruksfest,
sosial fordeling og hvor mye kloden kan tåle. En forbrukerfestsekvens der det
drikkes og danses og rekvisittene herjes med, mens Kirsten Hofseth går rundt og
skjenker vin fra en vinkartong-pose hun har fastteipet på magen, er småmorsom,
men, som mye av det den er omgitt av, noe for generell til å kunne provosere
fram reaksjoner. Analysen blir vel lettvint.
Scenografisk er hele teaterrommet kledd i finér, naturnært,
med en haug av finmalt torv som sentralt element. Dette kombineres med
synliggjort teatermaskineri, som røykmaskin og vifter, i en kontrast mellom det
naturbundne og det menneskelig tilførte - «Markens grøde»s hovedmotsetning.
No comments:
Post a Comment