September 2016: Rekyl

«Rekyl». Teater Innlandet i samarbeid med Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoner. Av: George Brant. Med: Line Heie Hallem. Regi: Franzisca Aarflot.

KOMMENTAR: Fysisk følbart eksplosivt.

TERNING: FEM.

Treffer sitt mål

Den upersonlige krigen blir personliggjort i «Rekyl».

TEATER: Hun er jagerflygeren som blir gravid og satt på bakken. Når hun går tilbake til jobben, er det ikke flysetet hun blir plassert i. I stedet skal hun fly droner, fra en stol foran en dataskjerm, med joystick i hånda, flere tusen kilometer unna dem hun skyter på.

Krigen blir skiftarbeid, rutine. I teorien er hun trygg, trygg fra fysisk fare. Men hun er ikke trygg fra sin egen innlevelse, sin egen empati eller sin egen følelse av ansvar.

Utvikling

Piloten, uten navn, spilles av Line Heie Hallem. Presist styrer hun henne gjennom hennes voksende indre konflikter. Innledningsvis viser hun frem en kvinne som drives av sitt behov for spenning. Tøff, sterk, arrogant, med en kroppslig følt fryd fra de kick flyvingen gir henne, viss på sin egen autoritet - den autoritet hennes stilling gir henne. Direkte, barsk og konfronterende finner hun identitet i uniformen. Hun er stolt av å være en av de utvalgte, den militære eliten. Hun er dyktig, og hun vet det. I lufta har hun mot. Men gradvis, slitt ned av rutinen i de mange timene foran skjermen, av nærbildene av ofrene, vokser tvilen og traumet i henne.

Som jagerflypilot så hun ikke menneskeligheten i sine mål, som dronefører, flere tusen kilometer unna dem hun skyter på, både kan og må hun zoome dem inn, se dem på nært hold, følge dem over tid. Hun kan ikke skjerme seg mot bildene. Og selv om kampene er langt borte, gjør det at hun selv kan dra hjem til mann og barn hver dag at krigen føres nærmere hjemmet.

Motsetningspar

Teksten er bygd opp om motsetningspar. Fysiske erfaringer er satt opp mot fysisk avstand, å gi liv mot å ta liv, teknologi mot menneskelighet. Brant er sine bilder bevisst, han understreker dem i form av gjentagelser, og Ove Alexander Jamt Dahls videodesign konkretiserer dem. Fargene: Himmelens blå, datterens rosa, dronebildenes grå. Det å se: Kameraøyet og det menneskelige øyet, likhetene mellom ultralydfotografiet og overvåkningsbildene av ørkenen. Også Christine Lohres scenografi kan sammenlignes med et øye. I sentrum, en skråstilt linse, som en radarskjerm eller en iris. Den er omgitt av publikumsstolene, plassert som et øyes nedre kant.

Regissør Franzisca Aarflot har også oversatt stykket. Hun har beholdt amerikansk militærsjargong, militærforhold og geografi. Det er naturlig: Norge leverer teknologi og overvåkningsdata til dronekrigføring, men det er vår allierte USA som fører krigen. Originaltittelen er «Grounded», som har flere betydninger: «jordnær», «satt på bakken», «i husarrest». De vekker alle relevante assosiasjoner. Norske «Rekyl» er mer innsnevret, men likevel dekkende. Dette handler jo nettopp om motreaksjonen den som avfyrer et våpen kjenner.

Premieren fant sted på Teater Innlandet 8. september 2016. Anmeldelsen er skrevet ut fra forestillingen 11. september.