September 2016: Min pappas porno

«Min pappas porno». Prologo, turné med premiere på Lillestrøm Kultursenter. Av: Andrew Goffman, oversatt av Jostein Kirkeby-Garstad. Med: Odd-Magnus Williamson. Regi: Jostein Kirkeby-Garstad.

KOMMENTAR: Monolog med moral.

TERNING: FIRE

  

Overforklart farslengsel

«Min pappas porno» består av bekjennelser fra egobloggens tid.

TEATER: En gutt vokser opp uten far. Far har reist. Han pleide å stille opp, men kontakten er brutt. Ingen besøk, ingen brev, ingen telefoner. Forholdet far-sønn er like over som forholdet far-mor. Men han har satt igjen pornosamlingen sin, og den skal sønnen komme til å bruke mye tid og krefter på.

Jeg-personen i «Min pappas porno» er en voksen mann, nå selv far, hensynsfull, forståelsesfull, en av dem som «lytter til andres behov». Han er bare litt sliten og litt emosjonell, og han ser tilbake på barne- og ungdomsårene etter at faren dro. År der pornofilmene (38 stykker x 90 minutter) ble brukt som lekekamerat, som hemmelig rom, som farserstatning og rollemodell.

Debut

TV-komiker og filmskuespiller Odd-Magnus «Odda» Williamson gjør sin teaterdebut i rollen. Han spiller, som mange som er nye for teatret, for de tilskuere som sitter på bakerste rad - med store gester og tilsvarende tydelig stemmebruk. Diksjonen er pedagogisk klar, vektleggingen av nøkkelord poengtert, og timingen, for det meste, sikker. Bare unntaksvis blir han utålmodig i punchlinene. Williamson klarer å opptre nokså konsekvent i rolle, og de små bruddene som oppstår, vil nok forsvinne, jevnes ut, i løpet av kort tid, etter litt flere gjennomganger med publikum i salen.

Scenografisk er oppbygningen enkel og turnévennlig. Joakim Foldøy er kreditert for «produksjonsdesign», som vel omfatter både film, lys og rekvisitter. En tilsynelatende slitt, komfortabel lenestol er det sentrale elementet. Flatskjerm-TV og laptop viser at vi befinner oss i vår tid, mens moviebox og plastkassetter bekrefter påstanden om at far dro i 1986. På bakveggen projiseres innimellom bilder av en naken kvinne - tilstrekkelig tekkelig til at hun vel kunne vært vist på en norsk avisforside, skjønt Mark Zuckerberg neppe ville godtatt henne på sine vegger - samt portrettbilder type passfoto av «far», «mor», «søster», vår hovedperson som barn, og noen av pornostjernene fra fars filmer.

Ferdigtygd tekst

Pinlighetshumoren kunne meget vel vært pinligere, og med unntak av en Gud-Jesus-Den hellige ånd-refleksjon, er det tilstrekkelig mildt til at ingen trenger å frykte at de skal bli krenket eller støtt. Formen ligger standupshowet nær, men dette er standup med moral, Moral med stor M. Da monologen første gang ble oppført, i USA i 2005, var det forfatteren selv, Andrew Goffman, som framførte den. Ifølge ham er innholdet selvbiografisk, og det bærer utformingen preg av. Teksten har tone av bekjennelsesblogg, med alle konklusjoner ferdig utarbeidet, så ferdigtygd at det ikke er noe igjen for tilskueren å tygge videre på. Lett forståelig, fort glemt, og preget av intimitetstyranniets overforklaring, den overforklaring som skyldes at en ikke vet om mottakeren evner å lese mellom linjene.

«The Accidental Pervert» har vært oppført i Norge en gang tidligere, som «Plutselig pervo» på Agder Teater i 2015. Også da var det Jostein Kirkeby-Garstad som oversatte, tilpasset og regisserte. Han har tilrettelagt til norske forhold, med norske navn og stedsnavn, og med tidsmarkører som stemmer med norsk 1980-tall. Selv om forrige tittel er nærmere originaltittelens betydning, er «Min pappas porno» mer treffende. For det er ikke «porno» som er nøkkelordet i denne forestillingen. Trykket ligger på «min pappa».

Premieren fant sted på Lillestrøm Kultursenter 16. september.