Februar 2016: Om mus og menn

«Om mus og menn». Teater Innlandet. Av: John Steinbeck. Med: Tom Styve, Åsmund Brede Eike, Line Heie Hallem, Lars Melsæter Rydjord, Mads Henning Jørgensen, Oscar Gee, John Nyutstumo og John Sigurd Kristensen. Regi: Anne-Karen Hytten.

Rent, klart og overførbart.

TERNING: FEM

TOSAMMEN: George (Åsmund Brede Eike) og Lennie (Tom Styve) har bare hverandre. Foto: Gisle Bjørneby, Teater Innlandet

Fellestrekk: Ensomhet

I «Om mus og menn» skildres et samfunn så hardt og kaldt at bare den dummeste kan bevare sin tiltro.

TEATER: Alle er alene. Bare George (Åsmund Brede Eike) og Lennie (Tom Styve) har hverandre, og det er ingen enkel sak, det heller. De er løsarbeidere i California i depresjonstiden - ikke den nyeste, for settingen er ikke modernisert, og vi befinner oss fortsatt i Steinbecks tid, 1930-tallet.

Alle de ensomme

George er (noenlunde) smart, i alle fall smart nok til å se hvor vanskelig det er å oppnå selv nøkterne drømmer. Lennie er dum, men sterk, skummelt sterk. De er kamerater, men forholdet mellom dem kunne ha vært et forhold mellom en storebror og en lillebror, eller en far og en sønn. George tar beslutninger og prøver å ta ansvar. Åsmund Brede Eike formidler hans frustrasjon med tålmodighet og hans tålmodighet med frustrasjon, og han lar tilskueren forstå at det ikke bare er Lennie som er avhengig av George. George trenger også Lennies tillit. Tom Styve gir barnaktig uskyld til sin rolletolkning. I stemmen legger han barnets undring og iver. Så ofte lar han kropp og ansikt signalisere tanketomhet at det også blir åpenbart at - og hva - Lennie tenker, når han tenker.

Line Heie Hallem spiller kona til Curley, en rolleskikkelse så objektifisert at hun ikke en gang har sitt eget navn. Oppgaven er å være pen og å være død. Men Hallem klarer å gi rollen en drømmende nervøsitet som løfter den. I sitt skjøre tilløp til opprør er hun kanskje den ensomste av alle. Skjønt, det er en tittel der er konkurranse om. Den kunne gått til den skadde Candy (John Sigurd Kristensen), hvis eneste venn er en syk hund - et forhold som på mer enn en måte gjenspeiler George-Lennie. Eller til Crooks (Oscar Gee), den svarte stallgutten som ikke har lov til å gå inn i de hvite karenes brakke, og som må bukke og skrape når han trues med lynsjing. Eller Curley (Lars Melsæter Rydjord), nygift, uelsket og sønderrevet av sjalusi.

Allmenngjørende

I programmet beskriver regissør Anne-Karen Hytten stykket som «like enkelt og vrient og vakkert som en bibelsk lignelse - eller en god countrylåt». Begge deler er relevante sammenligninger. Det er en allmenngjørende renhet over dilemmaene i «Om mus og menn», en klarhet i personskildringene og en tydelighet i følelsene som gir forestillingen et preg av parabel. Når svakhet straffes vil det før eller senere vise seg at alle mennesker på sitt vis har svakheter som kan straffes. Musikalsk ansvarlig Frode Berntzen har valgt låter som understøtter gjenkjenneligheten og preget av allmenngyldighet. «Mary, don't you weep.»

I Bård Lie Thorbjørnsens scenografi er høyballer byggeklosser. Aktørene flytter dem rundt, og skaper gårdsrom og natur.

Premieren var i Maihaugsalen på Lillehammer 25. februar 2016.