Februar 2016: Doktor Proktors tidsbadekar

«Doktor Proktors tidsbadekar». Oslo Nye Teater/Centralteatret. Av: Jo Nesbø, dramatisert av Morten Joachim og Ane Skumsvoll. Med: Gunnar Eiriksson, Ida Cecilie Klem, Johannes Joner, Ivar Nergaard, Birgitte Victoria Svendsen, Helle Haugen. Regi: Morten Joachim. KOMMENTAR: Fart og fjert.

TERNING: FIRE

Energisk tidsmaskin

Det er driv over «Doktor Proktor»-forestillingen på Centralteatret.

TEATER: Han er blitt et nasjonalt, ja, et internasjonalt fenomen, den eksentriske oppfinneren doktor Proktor. Jo Nesbø har skrevet fire svært så oversatte bøker og en katalog. Det er lagd to filmer. Den første boka, «Doktor Proktors prompepulver», er vist som teater på flere norske teatre. Når «Doktor Proktors tidsbadekar» nå når Centralteatret, er det veldig tydelig at vi snakker om en oppfølger. Det er ikke et minus. Gjenkjenneligheten lar teaterteamet gå rett i gang med fartsfylte hendelser.

Fransk tidsreise

Denne gang legger Doktor Proktor (Johannes Joner), Lise (Ida Cecilie Klem) og Bulle (Gunnar Eiriksson) ut på en tidsreise med mengde stopp i den franske historien. Målet er at Proktor skal forandre fortiden nok til å få en framtid med ungdomskjæresten Juliette (Birgitte Victoria Svendsen). Men Raspa (Helle Haugen), som han også kjente i ungdommen, følger etter, og legger hindringer for dem.

Morten Joachim og Ane Skumsvoll har kortet ned og forenklet handlingen fra boka. Episodene går kjapt unna. Persongalleriet er kuttet ned til et håndterlig antall, skjønt Helle Haugen, Birgitte Victoria Svendsen, Johannes Joner og Ivar Nergaard (som spilte Proktor for Riksteatret) alle opptrer i flere roller - atten til sammen. De raske skiftene er hjulpet av hvite kulisser (scenografien tilhører Stephan Weber, som i den første teaterforestillingen). På dem vises tegninger og animasjoner av Giovanna Bolliger (også sentral forrige gang). Disse forteller oss hvor vi er og hva som skjer rundt skuespillerne. Anders Brunvær Hauges musikk - spilt live på scenen - bygger opp under stemninger og miljøer.

Donald-inspirert?

Jeg mistenker Jo Nesbø for å ha vært en ivrig Donald-leser i barndommen, og kanskje også senere. I hans «Doktor Proktor»-bøker finnes mye av det som gjorde Donald morsomt for flere generasjoner. Sans for humoristiske ordspill. Egne versjoner av kulturelle særegenheter og av verdenshistoriske hendelser. En eksentrisk oppfinner med oppfinnelser som noen ganger kan være litt uberegnelige. Samt barnehelter med tiltakslyst, fantasi og evne til å rydde opp etter de voksne. Alt dette har Morten Joachim tatt godt vare på i forestillingen.

Og for den som lurer: Proktors prompepulver er fortsatt fjertelig tilstede.

Premieren var på Oslo Nye Centralteatret 4. februar 2016.