Februar 2016: Samtale før døden: Adolf Eichmanns siste timer

«Samtale før døden: Adolf Eichmanns siste timer». Den Nationale Scene. Av: Adam Price, oversatt av Lasse Kolsrud og Solrun Toft Iversen. Med: Øystein Røger, Sverre Røssummoen, Jonatan Filip, Ragnhild Gudbrandsen, Susann Bugge Kambestad, Karl Bomann-Larsen m.fl. Regi: Lasse Kolsrud.

KOMMENTAR: Forflatet.

TERNING: TO

Banalisert brutalitet

Virkeligheten overgår fiksjonen.

TEATER: Hvilken historie er den potensielt mest dramatiske: Den faktiske beretningen om jødeutryddelsen, sett gjennom byråkraten(e) som gjorde den mulig - eller en fiksjonsfortelling om jakten på en fiksjonsfigurs fiktive samvittighet?

I «Samtale før døden» er det sistnevnte Adam Price har valgt å fortelle.

Plikt ute ansvar

Filosofen Hannah Arendt, som selv var tyskfødt jøde, og som flyktet til Frankrike i 1933 og USA i 1941, overvar hele rettssaken mot Adolf Eichmann i 1961. I sin bok «Eichmann in Jerusalem: A Report on the Banality of Evil» beskriver hun en formalt rigid, uanselig, selvopptatt mann uten empati, en mann som sjelden lot seg opprøre, som snakket i intetsigende klisjeer og så seg ute av stand til å huske eller forholde seg til noe som ikke påvirket ham selv personlig. En flittig og systemtro, men uintelligent mann som vurderte sitt arbeid med å organisere transport til dødsleirene som en rutineplikt, og som fraskrev seg alt personlig ansvar.

Den Adolf Eichmann Øystein Røger spiller i «Samtale før døden» er en ganske annen, aktiv, oppfarende, idérik, en initiativtaker og en provokatør. Han er gitt en mer prominent rolle i historiens gang - spesifikt, i Wannsee-konferansen - enn det er dokumentert at han hadde. Denne skikkelsen er satt opp mot to andre personer: En kone (Ragnhild Gudbrandsen) som under krigen forsøker å diskutere menneskelighet og samvittighet, og en dommer (Sverre Røssummoen) som i timene før henrettelsen gjør det samme. Det er ikke skilt mellom fantasi og fakta, eller mellom trivialitet og vesentlighet.

Latskap

Dialogen er forbløffende klossete formulert. Noen av utsagnene er anakronistiske, andre kunstige i konteksten. «Hva er problemet ditt egentlig?» sier Eichmann tidlig i stykket. «Jeg vil gjerne vite hvem du er», svarer dommeren. Stadig stiller han spørsmål rettssaken ga svar på. Stemningen blir hissig. «Hvis du skal spille ut det jødekortet hver gang har jeg ikke mer å si», sier Eichmann på et tidspunkt, «Hvem er det du forsøker å frelse? Sjelen min brenner allerede», på et annet.

Inntrykket av at stykket er skrevet med historisk, kunstnerisk og intellektuell latskap vokser gjennom oppsetningen. Når Eichmann mot slutten av forestillingen provoserer dommeren nok til at dommeren tar kvelertak på ham, og de to faller overende på gulvet, rullende, Eichmann leende og dommeren rasende, blir det befestet.

Premieren var på DNS 6. februar 2016.