FAKTA: «Guys
and Dolls». Oslo Nye Teater. Av: Frank Loesser (musikk og sangtekster),
Abe Burrows og Jo Swerling (manus), oversatt av Svein Sturla Hungnes. Med: Hilde
Louise Asbjørnsen, Andrea Bræin Hovig, Kåre Conradi, Hans Marius Hoff Mittet, m.fl.
Regi: Svein Sturla Hungnes. Koreografi: Marianne Skovli Aamodt. Musikalsk ansvar: Petter
S. Kragstad.
Nostalgisk vitalitet.
TERNING: FEM
Gir god gevinst
«Guys and Dolls» er en vinnende musikalkomedie, rik på
gjennomtenkte detaljer.
MUSIKAL: Det er åpenbart hva det satses på: Å glede og å
underholde. I dette får «Guys and Dolls» full pott. Musikalen blander
gangsterfilm og romantisk komedie i en nostalgisk dagdrøm der øyeblikket har
langt mer å si enn fjorten år før og framtida etter. Konfliktene er enkle og
erklærte. Personene er humoristisk tegnede skisser med uttalte motivasjoner og
kvikke replikker.
To kjærestepar
Hilde Louise Asbjørnsens giftesyke Miss Adelaide har et nært
slektskap til roller hun har spilt før, som Belle Poitrine i «Little Me» og
Ulla i «The Producers»; søte og naive Marilyn Monroe-kopier med myke talestemmer
og større overbevisning enn tankekapasitet. Andrea Bræin Hovigs Sarah Brown gjennomgår
mer av en utvikling, som den bestemte frelsesarmésersjanten som gradvis avdekker
at hun også er en lengtende romantiker, mens Kåre Conradi og Hans Marius Hoff
Mittet framstiller én spiller med pokerfjes og én spiller uten. Førstnevntes
mesterspiller Sky er vist fast i blikket, stø i stemmen og uforstyrrelig i
kroppsspråket. Sistnevnte bruker virrende mimikk og kroppsspråk i beskrivelsen
av en mer ustadig mann det er lett å manipulere. Det er lagt mer dynamikk i
forholdet mellom Conradis og Hovigs rollefigurer enn mellom de andres to.
Morten Røhrt, Bentine Holm og Eli Anne Linnestad styrker
komikken i små, men særegne roller som Frelsesarmé-offiserer med ulike sinnelag.
Tid og miljø
Scenografien av Ola Bråten er begrenset til få elementer.
Viktigst er strektegninger i neon, en musikerplattform som også brukes som
inngangs- og utgangsportal, og en underjordisk overraskelse som skal få forbli
en overraskelse for leserne av denne teksten. Trude Berghs kostymedesign har
ofte innlagt komiske elementer, særlig overdådig i den Chita Rivera-inspirerte
Cuba-scenen, og Svein Sturla Hungnes' oversettelse lar oss ikke glemme at vi
befinner oss i den amerikanske storbyen. Skikkelsene sier ikke «gård» om de kan
si «farm» eller «spiller» om de kan si «gambler». De engelsknære formuleringene
er blandet med nostalgisk retroslang som «gryn», «spenn», «kjei» og «daler»,
også en påminnelse om tid og sted.
Som så ofte har vært tilfellet i samarbeidet Hungnes-Aamodt
skjer mye typetegning og nyanserende situasjonsbeskrivelse gjennom Marianne
Skovli Aamodts kroppsspråk-kommuniserende koreografi. Kjønnsrollene, også med
et visst retropreg, er gjenstand for mye fleip både verbalt og fysisk, og rett
som det er blir kvinnekropper brukt som dekorasjoner, enten dansende eller poserende
med pin-up-plakatenes blanding av sensualitet og uskyld.
Velsunget
Viktigst er det at musikken svinger. En lang rekke av Frank
Loessers «Guys and Dolls»-låter ble radio- og platefavoritter da musikalen var
ny i 1950. Fortsatt lyder mange av dem kjente og kjære, og de etterlater en
følelse av hitparade fra Broadway-musikalens gullalder, i sin miks av
croonernumre, romantiske ballader, duetter som til tider nærmer seg dueller,
samt temponumre der sangtekster og melodilinjer utgjør metaforer for
rollefigurenes egne liv. Jazzpreget er hele veien fremhevet, krydret med
elementer fra gospel og salmer (i Frelsesarmé-scenene) og salsa (i
Havanna-scenen, så klart).
Petter Kragstads elegante arrangementer, framført live av et
orkester på ni, er alltid handlingsutviklingen bevisst. De inderligste
følelsene er tildelt de mest nedstrippede innrammingene, mens full
instrumentell variasjon tas i bruk i mer detaljrike gruppenumre.
Lydmiksen
tillater sangtekstene å høres, og alle de fire mest sentrale skuespillerne gis anledning
til å imponere som sangere. Det er også en glede å lytte til de korsyngende
herredanserne.
Premieren var på Oslo Nye Teater 31. januar 2014.
No comments:
Post a Comment