«Av måneskin gror det ingenting». Det Norske Teatret. Av:
Torborg Nedraas, oversatt av Halldis Moren Vesaas, dramatisert av Ragnhild Hilt.
Med: Ragnhild Hilt. Regi:
Terje Mærli.
Inntrengende uro.
Hennes kamp
I måneskinn gror selvgransking. «Av måneskin» undersøker om
der også gror empati.
TEATER: Ei navnløs kvinne forteller om sitt liv. Innledningsvis,
med en nervøs uro som kan forveksles med iver eller håp. Små latterutbrudd
blant publikum vitner om at den av noen blir det, men samtidig antyder små,
bitre pauser at historien skal bli vondere.
Det blir den. Raskt er alvoret ikke til å ta feil av: En
fredløs følsomhet. Stadige svik, stadig fornyet smerte. Tørst etter varme og
godhet.
Nøyaktig hvor nær avgrunnen vår anonyme forteller befinner
seg synliggjøres i noen av sekvensene og kamufleres i andre.
Kontroll
Ranghild Hilt har framført «Av måneskin» to ganger
tidligere. Første gang var som 37-åring i 1982, andre gang som 51-åring i 1996.
Når hun nå som 68-åring spiller den for tredje gang er det med to små
påminnelser om forskjellen mellom skuespiller og rollefigur, en kort
innledning, ett raskt innstikk der hun opptrer som seg selv, utenfor rollen. Disse tjener til å understreke kontrasten mellom skuespillerens styring og
rollefigurens mangel på sådan. Det samme gjør den sparsomme scenografien, der
ett av elementene er en forenklet utgave av skuespillergarderobens sminkebord
og -speil. Men dette framgår tydelig også av resten av forestillingen, i
kroppsspråket, i stemmebruken. Innimellom ytres setninger der det lyder som om
stemmen skal briste. Men den brister ikke. Hun, skuespilleren, har kontroll,
selv om hun, rollefiguren, mangler den.
Ydmykelser
Tekstutvalget er en katalog over nederlag og ydmykelser.
Tilstrekkelig mange trivialiteter er tatt med til at vi forstår hvordan
lidelsene utgjør en selvfølgelig del av hverdagen. Ragnhild Hilts fortellende
kvinne viser den største roen når hun beretter om de vondeste opplevelsene.
Borte er nervøsiteten i hendene, borte den hektiske gestikuleringen. Stemmen er
stø, blikket blir fastere. Ingenting skal avlede verken henne eller publikum
fra ordene som sies.
Ordene er sterke. Et mer inntrengende forsvar for abortloven
skal det godt gjøres å formulere. En tydeligere erklæring om hvor ensom det er mulig
å være i livet skal vanskelig kunne bæres fram.
«Av måneskin» er Ragnhild Hilts avskjedsforestilling på Det
Norske Teatret. Den viser at hun fortsatt er full av kraft.
Nypremieren var på Det Norske Teatret 13. februar 2014.
No comments:
Post a Comment