August 2016: Gudbedre

«Gudbedre». Latter/Stand Up Norge. Av og med: Anne-Kat. Hærland. Regi: Bård Tufte Johansen.

KOMMENTAR: Skarpe sammenkoblinger.

TERNING: FEM

Koblinger med klo

Anne-Kat. Hærland kan kunsten å sette sammen spøk og alvor.

SHOW: Det ligger mye alvor i Anne-Kat. Hærlands nye show. Samfunnsrefs. Medierefs. Politikerrefs. Kulturell refs. Medmenneske-uten-medmenneskelighet-refs. «Gudbedre» er ikke et show av den typen der man ler fra ende til annen. Det er et show som blander latter og ettertanke. Her er ettertanken nøkkelen til latteren, og samtidig er latteren nøkkelen til ettertanken.

Vidsyn

Moroa ligger i sammenkoblingene. Hærland setter sammen det alvorlige, det oppriktige, ja, det beint ut skumle og tragiske, med det bagatellmessige, snurrige, merkverdige og forunderlige. Vesentligheter avdekkes gjennom uvesentligheter. Perspektiver forskyves og forvris. Det er avslørende og vittig. Hun arresterer idioti, smålighet og dumskap, ofte med en burlesk vri. Galgenhumoren - på egne vegne, og på samfunnets - er sjelden langt unna.

Hærland åpner showet med å fortelle om sin egen diagnose, retinitas pigmentosa, en øyesykdom som gradvis snevrer inn synsfeltet, og som kommer til å ende med blindhet. Men showet står langt fra inspirasjonsforedrag av typen «kjendis snakker ut». Hun fnyser av sånt, som hun fnyser av motivasjonsteknikker, «tenk positivt»-tankegang og korttenkte «gode råd». Samtidig er det ikke medlidenhet hun er ute etter, og det er ikke selvmedlidenhet hun viser. Hun forteller, hun vil at folk skal vite, forstå og tenke over. Hun etablerer realiteten, slik den nå er og slik den skal bli. Så bruker hun den som inngang til å stille ut andre former for blindhet, de former for blindhet som skyldes uvilje til å se og forstå, den nærsynthet og den kortsiktighet som er forårsaket av navlebeskuing. Hun demonstrerer at vidsynet, utsynet og innsikten, blikket for det rare, observasjonsevnen, ligger i personligheten og ikke i øyet.

Velinformert

Hun viser seg velinformert, med kommentarer til aktuelle hendelser og til mediedekningen av dem. Hun kan påstå at Sokrates er den eneste greske filosof hun husker navnet på, men akkurat i dette tror vi henne ikke. I mye annet opptrer hun som sannsigerske, med påpekninger en kjenner igjen og kan si seg enig i - eller ikke.

Framføringen har en ro over seg. Hun haster ikke gjennom tekst, hun lar poenger synke inn, noen ganger lar hun også tilskueren selv tenke seg fram til poenget før hun kommer med det. Av og til gir hun også seg selv over til latteren. Ikke i nervøsitet, men i morskap.

Premieren fant sted på Latter 31. august 2016.