Mai 2016: Stormen

«Stormen». Haugesund Teater på Vibrandsøy/Nylandshuset. Av William Shakespeare i en versjon av Eirik Fauske. Med: Ole Christian Gullvåg, Sjur Marqvardsen, Madalena Sousa Helly-Hansen, Erik Bauck Bårdstu, Janna Kari Kvinnesland, Rikke Westerlund Lie. Regi: Erlend Samnøen.

KOMMENTAR: Åndelig og konkret.

TERNING: FEM

Med sjel og kropp

Haugesund Teaters «Stormen» har kontroll både på det fysiske og det åndelige.

TEATER: Hva er det stoff som drømmer lages av? Vi, sier Shakespeare. Vi, sier Fauske. Vi mennesker er drømmers opphav. Men hva drømmer vi om? «Stormen» har svaret på det også: Om kjærlighet, frihet, velstand, makt, revansj. Prospero drømmer om kontroll: Å kontrollere åndelige krefter, å kontrollere fysiske krefter. Å kontrollere andre mennesker.

Kontroll

Han har ikke alltid hatt kontroll, Prospero. Han var hertug, men ble styrtet av sin bror. Sammen med sin tre år gamle datter ble han fordrevet. De ble satt ut i en liten båt på åpent hav. De drev i dager og i netter, før de kom fram til en øy der det bare var to andre vesener enn dem. En luftånd, Ariel, og et jordvesen, Caliban. Når «Stormen» begynner har mange år gått. I sitt eget lille rike hersker Prospero allmektig. Han, som på Haugesund Teater spilles med sinnrik forståelse av Ole Christian Gullvåg, kontrollerer Ariel (Sjur Marqvardsen) og Caliban (Janna Kari Kvinnesland), så vel som naturkreftene. Langt på vei kontrollerer han også datteren Miranda (Rikke Westerlund Lie), skjønt hans kjærlighet til henne er så sterk at en også kan si at den kontrollerer ham. En dag får han sjansen til å hevne seg på dem som svek ham. Men muligheten for hevn er også en mulighet for forsoning. Eirik Fauskes oppdatering av Shakespeare er tro mot originalens innhold, og viser også forståelse for Shakespeares ideer om form. Den forener det luftig poetiske, det filosofiske, og det jordisk konkrete, det kroppslige. Samtidig er den, i språk, stilnivå og referanser, en tekst for i dag. Den rydder i temaer og synliggjør hvor sentralt nettopp spørsmålene om kontroll er i handlingen. Å tilkjempe seg kontroll, å miste kontroll, å gi fra seg kontroll. Hvordan man bruker kontroll, hva man vil oppnå med kontroll.

Balanse

Erlend Samnøen setter «Stormen» i scene med bevisst balanse mellom det fysisk påviselige og det mer udefinerbart åndelige, de store filosofiske spørsmålene og de praktiske dilemmaene. Han har instruert sine skuespillere i fysisk presist, rikt formidlende kroppsspråk. Med ett unntak (Lie) spiller alle skuespillerne to roller hver. Det løses med sikker timing i raske skift. Hvilken rolle som spilles når framgår tydelig gjennom ulike sett med kroppsspråk og ansiktsbruk, og med sterkt kontrasterende kostymer, designet av Signe Becker, som også har skapt billedvekkende naturinstallasjoner i landskapet på Vibrandsøy. Innendørs og utendørs har hun brukt silkelignende tekstilformasjoner som kan dra tankene til skipsseil. På det mest hektiske hjelpes skiftene også av kløktig lyssetting (lysdesign av Jesper Kongshaug). Magnus Børmarks musikk fargelegger skikkelsenes følelsesbakgrunn og understreker dynamikken i de enkelte situasjonene.

Oppsetningen spilles dels utendørs, dels i et gammelt, nyrestaurert pakkhus, Nylandshuset. I sistnevnte er der kaldt, så også på godværsdager anbefales publikum å kle seg godt.

Premieren fant sted i Haugesund 26. mai.