August 2016: Borkman

«Borkman». Nationaltheatret. Av: Henrik Ibsen i en bearbeidelse av Gabriella Bussacker og Jan Bosse. Med: Jan Sælid, Laila Goody, Marika Enstad, John Emil Jørgensrud, Marian Saastad Ottesen, Isabel Andrea Casillas Sandersen, Anna Christina Johansson og Hedvig Topnes Hauge. Regi: Jan Bosse.

KOMMENTAR: Fortolkning i store bokstaver.

TERNING: FIRE

Forsterket forkjært

«Borkman» består av overdrivelser med ironisk distanse.

TEATER: John Gabriel Borkman (Jan Sælid), hans kone Gunhild (Marika Enstad) og hennes søster Ella (Laila Goody) har for lengst stagnert i liv som står langt fra dem de en gang ønsket å leve. Forbitret kaster de vekk den tid og de muligheter de har igjen, mens de legger skylden for alt som gikk galt på hverandre og alle andre.

Hykleri og ironi

Jan Bosses og Gabriella Bussackers versjon av Ibsens drama understreker det overspente, det selvsentrerte, hykleriet og mangelen på proporsjoner i personer og situasjoner. Uttrykket som er valgt knytter sammen melodramaet og karakterkomedien, med sine parodisk utagerende gester og ditto ansiktsmimikk.

Spillet foregår i tribunene, blant, foran og bak tilskuerne. I programmet forklarer Bosse at han har villet skape en klaustrofobisk atmosfære. Det er ikke inntrykket undertegnede sitter igjen med. Snarere er det slik at det tilgjorte tydeliggjøres ytterligere gjennom nærheten til skuespillerne. Gjennom uttalt kunstighet satiriseres det selvhøytidelige og det falske. En får aldri glemme at spillet er spill. Bosse har tatt i bruk et raust utvalg av de metateatralske virkemidler en forbinder med tysk regiteater, og så ekspressiv er helheten, at enkeltscener som i andre sammenhenger ville virket overspilte, her oppleves som noe nær stillferdige. Der finnes sekvenser med hyl-og-skrik-teater i «Borkman», men det er hyl-og-skrik-teater med ironisk distanse.

Kostymesignaler

Persontegningen er også forsterket tydelig, med vekt på de negative egenskapene: Det forknytte, det forsagte, det forargede, det stormannsgale, det ansvarsfraskrivende, egoismen. Samtlige av rollefigurene er bitre, skuffede mennesker, og det er neppe meningen at vi i publikum skal føle sympati for dem.

Kostymene (designet av Kathrin Plath) etablerer preget av overdrivelse allerede før ett ord er sagt. Som Ella Rentheim og Gunhild Borkman er Laila Goody og Marika Enstad begge matrone-antrukket i blomstret-bomsete kjoler, Enstad endog med blondehansker. Som Fanny Wilton er Marian Saastad Ottesen en ulv i lammeklær, og Jan Sælid, som mannen som begikk underslag, gjør entré med lag på lag av klær som åpenbart ikke er bare hans egne.

Premieren var på Nationaltheatret 13. august 2016.