«Beat The Drum: Wishful Beginnings». Verk Produksjoner/Black
Box Teater/ Teaterhuset Avant Garden/BIT Teatergarasjen. Av: Fredrik Hannestad,
Saila Hyttinen, Tilo Hahn, Signe Becker, Solveig Laland Mohn, Håkon Mathias
Vassvik, Per Platou, Anders Mossling, Espen Klouman Høiner, Pernille Mogensen,
Camilla Eeg-Tverbakk, Jon Refsdal Moe og Agnes Gry.
KOMMENTAR: Banalitetsverksted.
TERNING: FIRE
Klisjé som minste felles multiplum
Nok en gang demonstrerer Verk Produksjoner at ett menneskes
banalitet er et annets dype visdom. Og omvendt.
TEATER: Hvor skal en trekke grenser mellom allment,
gjenkjennelig, velkjent, trivielt og intetsigende? Hvor skal en sette skillet
mellom pretensjon og parodi på pretensjon, hvordan skal en definere forskjellen
på inderlighet og ironisering over inderlighet? Når skal gjenbruk oppfattes som
referanserikdom, sitat og henvisning, og når skal den sees som uoriginal,
lettvint, billig? Når går løs struktur over til å bli strukturløs?
Klisjékaleidoskop
Et kjennetegn for de naivistisk-filosofiske prosjektene til
Verk Produksjoner er at de både belyser og ser bort fra spørsmål som dem over. Kanskje
kan en si at de anerkjenner slike problemstillinger, for så å forsøke å gjøre
dem irrelevante. Det gjør de i sin form, særdeles løselig sammensatte klisjékaleidoskoper,
kollasjer så uforpliktende forbundet at det i seg selv er en invitasjon ikke
bare til subjektiv tolkning, men til synsing. Det gjør de i sitt innhold, med tematikk
så utflytende at den i all sin vilje til livsdiskusjon er dømt til å framstå
som overfladisk, vag, både når den utsettes for utøverens egen analyse og når
utøveren gir slipp på den mens den fortsatt er uutforsket.
Vi kan oppsummere «Beat the Drum»-serien gjennom stikkord
som «individets plass», «samfunnsansvaret», «kunstens rolle i menneskets liv»,
«kunstens rolle i samfunnet», «gode og vanskelige aspekter ved tilværelsen». Som
allerede antydet, er gjenbruk et omfattende virkemiddel, og det gjelder både
gjenbruk fra egne oppsetninger - av stilelementer, erfaringer, narrative
virkemidler, spørsmål og svar - og fra populærkultur generelt, ditto. Vil en,
kan en ha moro av å bruke «Wishful Beginnings» som utgangspunkt for
hipstermarkør-bingo.
Sum av øyeblikk
Det er ofte enkelt, nærmest altfor enkelt, å gjøre seg vittig
på Verk Produksjoners bekostning. Det er like lett å bruke kompaniets egne ord
mot dem, en naturlig konsekvens av at langt fra alle refleksjoner framstår som
reflekterte. Til gjengjeld er det vanskelig å beskrive deres arbeid uten selv å
ta klisjeer i bruk. Verk kombinerer høyt og lavt, smått og stort, amatørisme og
profesjonalitet. I bagateller finner de sine metaforer for de store spørsmål,
gjennom sine store spørsmål uttrykker de bagateller.
«Summen er større enn de enkelte bestanddelene», heter det
gjerne. Hver gang jeg har sett
forestillinger skapt av Verk Produksjoner har jeg tenkt det motsatte, at her
finnes øyeblikk som i seg selv er langt større enn helheten. Slik er det også i
«Wishful Beginnings». Nesten uten unntak er de av forestillingens scener som
virker sterkest på undertegnede uten uttalt tekst, bilder som får stå for seg.
Også i disse er det velkjente utbredt, men de har likevel virkning. Tekstpartiene,
på den andre siden, virker - på meg - jevnt over både overforklarte og
utilstrekkelige, ofte samtidig. Denne reaksjonen er, selvfølgelig, subjektiv. Hva
en oppfatter som ny innsikt avhenger nødvendigvis av hva en har tenkt fra før.
Hva en anser som relevant, kommer like selvfølgelig an på hva en selv ønsker å
vektlegge. Men kanskje kan en likevel se denne reaksjonen, og andre, beslektede
reaksjoner, som tilsiktet, eller i alle fall som noen av mange tilsiktet mulige
reaksjoner. Ønsket om å la tilskueren ta del i forestillingen gjennom å danne
seg sine egne tanker om den er uansett uomtvistelig.
Premieren fant sted på Black Box Teater 6. april 2016.
No comments:
Post a Comment