April 2016: I Cloni

«I cloni». Lisa Lie/Pony of No Return/Black Box Teater. Av: Lisa Lie og ensemblet. Med: Ivar Furre Aam, Kenneth Homstad, Helga Kristine Edvindsen, Lisa Lie og Sissel Lie. Regi: Lisa Lie.

Oppfinnsom uvirkelighet.

TERNING: FEM

Lisa Lie og Pony of No Return åpner assosiasjonsrom i assosiasjonsrom

Surrealistisk forundringspakke

TEATER: Fire mennesker - Ivar Furre Aam, Kenneth Homstad, Helga Kristine Edvindsen og Lisa Lie - ligger sammenfiltret i en klynge på gulvet. I et sidetelt sitter Sissel Lie og steker krumkaker. Statist, kalles hun av kompaniet. Slik åpner «I cloni», og snart skal den gå videre inn i absurditeten.

Labyrint av rom

Noen av sekvensene er det lett å finne ord for, som regel ord som vanligvis ikke hører sammen. Flere kan minne om malerier av Goya, slik de ville sett ut om de ble gjendiktet av Monty Python. Noen kan gi følelsen av å være invitert inn i et annet menneskes feberfantasi. Andre unnslipper definisjoner helt og holdent. Størst utbytte av «I cloni» får nok den som er villig til å la dem gjøre det, som aksepterer å gå inn i fantasifrihet, i lydopplevelser og bilder, og bare godta at det som skjer, det skjer. Det finnes sammenhenger her, noen klare, noen mer obskure, men dette er mindre en oppsetning for analyse enn for opplevelse og egen meddiktning. «I cloni» åpner assosiasjonsrom, og så nye assosiasjonsrom inni assosiasjonsrommene. Lydeffektene bygger egne rom inni dem igjen, men oppsetningen blir ikke lenge nok i noen av dem til at tilskueren kan kalle dem kjente. Stadig tar «I cloni» nye retninger. Brått punkterer den sine egne stemninger og får tilskueren til å revurdere det som allerede er blitt vist. Surrealisme glir over i konkretisering og konkretisering glir over i surrealisme, latter i vantro og vantro i latter. Deler er ordløse, deler ordrike.

Sanselig død

En handling? Et riss av det, i alle fall. Rammeverket for «I cloni» er et slags mellomstadium mellom liv og død, eller kanskje en skal kalle det en samling tankesprang om å leve i døden, en eksistens i en vekseltilstand der en på en og samme tid er levende og død. Helga Kristine Edvindsen forteller oss i alle fall om måten hun døde, og som et slags medium mottar hun budskap fra de levende i publikum. Er det noen som vil ha noe å drikke? Hun kan føle at noen vil ha noe å drikke. Om dette er døden, er det en sanselig livssulten død. Døden spiser appelsiner og drikker te, døden får aldri nok te, og de døde fantaserer om seksuelle møter. Det er en tilstand av oppfinnsom uvirkelighet, lekne bevissthetsoverskridelser. «I cloni» er en forundringspakke som fortsetter å vekke undring etter at den er åpnet.

Premieren fant sted på Black Box Teater 21. april.