April 2016: Cora og friheten

«Cora og friheten». Nord-Trøndelag Teater og Trøndelag Teater. Av: Jorun Thørring. Med: Janne Kokkin, Wenche Strømdahl og Liv Hege Nylund. Regi: Rita Abrahamsen.

Selvanalyserende polemikk.

TERNING: FIRE

Hennes kamp

«Cora og friheten» er diskusjonsteater om kvinnelivet mellom hverdagskrav og kunstnerkall.

TEATER: Cora Sandel, Sara Fabricius og Alberte Selmer møtes i «Cora og friheten»: En forfatter, personen før pseudonymet, og hennes dels selvbiografiske romanfigur. Er de samme person i ulike faser? Cora insisterer på nei. Alberte undres og anklager. Sara blir bindeleddet. Tilskueren kan undres på hvor mye av hennes som finnes i Alberte, og hvor mye av henne Cora har beholdt i seg.

Subjektiv sannhet

«Cora og friheten» er en teaterforestilling om minnets og fortolkningens upålitelighet. Men mest handler det om kvinnelivet mellom hverdagskrav og kunstnerkall. Om ikke å mestre balansen mellom levd liv med andre mennesker og frihet til å skape for seg selv. Dette er en diskusjon vi kjenner fra Ibsen, så vel som fra Knausgård. «Cora og friheten» anerkjenner innflytelse fra førstnevnte og skriver seg inn i flere av debattene etter sistnevnte. Det kildemateriale som er gitt størst plass, er naturligvis likevel romanene om Alberte. «Cora og friheten» handler om en kvinne som analyserer seg selv, og er samtidig en tekst som analyserer seg selv. Deler av det som blir uttrykt hadde stått seg på å forbli undertekst. Et utvalg forslitte språkbilder, som «tungt lodd», «kjempet som en løve» og «kors å bære», kunne også med fordel vært redigert ut.

Konflikt

Tekst direkte fra boksidene er innvevd i Jorun Thørrings idédebatterende tekst. Språklige ekkoer understreker fellesskap og konflikter. Framføringsstilen Rita Abrahamsen har valgt til forestillingen forsterker sistnevnte, det anstrengte og ubekvemme mellom kvinnene. Dette er spill som legger vekt på polemisk diskusjon, med deklamatoriske erklæringer, kraftig betonte håndgester og avmålt fysisk avstand mellom aktørene.

Scenografiens rene former, skapt av Åse Hegrenes, opplyses av Geir Ola Brattaker for å lede tilskueren til Paris og til Nordens Paris, førstnevnte med store innslag av hvitt, sistnevnte med grønnlig nordlysetteraping.

Premieren fant sted på Nord-Trøndelag Teater 16. april. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen på Dampsaga Kulturhus i Steinkjer 18. april.