April 2016: Underlandet

«Underlandet». Den Nationale Scene. Av: Jennifer Haley, oversatt av Victoria H. Meirik. Med: Siren Jørgensen, Bjørn Willberg Andersen, Jon Ketil Johnsen, Kamilla Grønli Hartvig, Ole Martin Nilsen Aune. Regi: Victoria H. Meirik.

Det virkelige i det virtuelle.

TERNING: FEM

 

I sine fantasiers nett

I form og innhold er «Underlandet» teater på tvers av virkelighetsnivåer.

TEATER: Tidspunktet er noen år inn i framtiden. Menneskene lever stadig større deler av sine liv på nett. Sims, alias Papa (Bjørn Willberg Andersen) selger tilgang til en virtuell pedofil splatter-fantasi. Politietterforskeren Morris (Siren Jørgensen) undersøker om han bryter eller har brutt noen lover.

Idédiskusjon

«Underlandet» er dels science fiction-fabel og dels cyber-mysterium, men mest er det moralfilosofisk idéteater. Selve etterforskningen er, for Morris og for oppsetningen, underordnet diskusjonen om grenser i det virtuelt levde livet. Hvor, når, hvordan går internetts tankefrihet over i internetts tankekontroll? Bør fantasilivet reguleres av myndighetene? Bør fantasilivet gjøres til kommersiell vare? Bør egne juridiske lover gjelde i rom der naturlover ikke gjelder?

Teksten har en tendens til å overforklare sine argumentasjonsrekker, og til tross for at skuespillerne gir sine rollefigurer emosjonelt komplekse uttrykk, står oppsetningen av og til i fare for å bli mer av en iscenesatt diskusjon enn et levende drama. Men samtidig er dette diskusjoner med høy temperatur og høy relevans også for vår samtids samfunnsdebatt. Utenfor teatret har disse diskusjonene ikke nådd sine ferdige konklusjoner, og Meirik lar seg ikke friste til å gi for fullstendige konklusjoner i teateroppsetningen heller. Som Iris opptrer dessuten Kamilla Grønli Hartvig som en slags skrekkvisjon av Alice i Eventyrland, et seksuelt tilgjengelig barn som kan drepes, tilsynelatende uten konsekvenser. Scenene hun er delaktig i, er de som kommer nærmest «show, don’t tell»-læresetningen, urovekkende på et annet nivå enn de mer intellektualiserte duellene.

Frodig

På mange vis kan «Underlandet» sies å være en moderne parallell til «Vildanden», med nåtidsversjoner av flere sentrale elementer: Barnet er igjen en bruksgjenstand for voksnes selvsentrerte behov. Forholdet mellom fantasi og virkelighet, illusjon og løgn er igjen tema for identitetsstyrende debatter. Dragkampen om definisjonsmakten går igjen mellom en selvrettferdig moralist, en selvrettferdig relativist og en skuffet drømmer som foretrekker fantasien for virkeligheten. Det frirom en ser som en alternativ fantasiverden uten konsekvenser - mørkeloftet, gjemmestedet - blir åsted for det verst tenkelige.

De grunnleggende motsetningene i stykket - mellom naturgitt og menneskeskapt, konkret og imaginært, - gjenspeiles også i Katja Ebbel Fredriksens scenografi. Som seg hør og bør er den i stor grad digitalt basert, med videobilder av Nils Fridén gjengitt på en krummet hvitskjerm rundt aktørene, men den inneholder også et gedigent frodig flerlags blomsterflor som viser at noen ganger kan det kunstig skapte gi like sanselige inntrykk som det ekte.

Premieren fant sted på Den Nationale Scene 16. april 2016. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i forestillingen 22. april.