Thursday, April 7, 2016

Mars 2016: Pink Cloud Effect



«Pink Cloud Effect». Stenby, Sirgmets og Bieksaite, Black Box Teater/Oslo Internasjonale Teaterfestival. Av, med og regi: Kjersti Aas Stenby, Marit Sirgmets og Simona Bieksaite.
Glossy grimt.
TERNING: FEM
 
Skybrudd fra en rosa sky

Overflaten er glossy, underlaget grelt, i «Pink Cloud Effect».

TEATER: «Pink Cloud Effect» er et begrep fra amerikansk rusbehandling. Det viser til en euforisk tro på egen mestring, med tilhørende svekket vurderingsevne og forhøyet risiko for tilbakefall. I teateroppsetningen «Pink Cloud Effect» kommer rusen (mest) av bekreftelser, forsikringer om hvor attråverdig, talentfull, glamorøs og populær en er. Men med bekreftelsesbehov følger, uunngåelig, forventninger, og med forventninger følger, nesten like uunngåelig, risikoen for og følelsen av å mislykkes.
Rivalinner
Skuespillerne - Kjersti Aas Stenby og Marit Sirgmets i badetøy og med rennende øyesminke, Simona Bieksaite i shorts og kort t-skjorte - framstiller utad vellykkede kvinner. Stenby og Sirgmets har de mest framtredende rollene, i en slags alfakvinnne-på-catwalken-konkurranse med posering og posisjonering, mens Bieksaite opptrer i en tilretteleggerfunksjon (i flere av scenene en fascinerende kontrast).
All tekst er hentet fra såpeoperaer, reality-tv og diskusjonsfora på internett. Amerikanske, alt sammen, etter språk og holdninger å dømme. Uttrykket er lett, luftig, som de ballonger som ligger strødd over scenen, men det er også sint og satirisk. Satiren går utover både det lette, luftige og sinte - og det som ligger bak. Som ballongene (eller er det oppblåste kondomer?), tar «Pink Cloud Effect» etter hvert fart, letter og flyr.
Omslag
Overflaten er altså glossy, men allerede i startscenen finnes markører på at bildet ikke stemmer, og disse blir stadig flere. Tenk på en motebladforside der modellen har fått påtegnet Hitler-bart og Groucho Marx-øyenbryn i tusj. Poenget blir tidlig tydelig, og en stund er variasjoner over det oppsetningens motiv. Det er morsomt, tidsriktig, og med megetsigende visuelle metaforer, men likevel noe selvrepeterende. Rundt førti minutter inn kommer omslaget. Glossen mister glans og rusens styggere sider gis uttrykk.

Anmeldelsen er skrevet ut fra visning under Oslo Internasjonale Teaterfestival, 15. mars 2016.

No comments:

Post a Comment