Januar 2016: Doppler

«Doppler». Trøndelag Teater. Av: Erlend Loe, dramatisert av Tomi Janežič. Med: Andreas Stoltenberg Granerud, Christian Ruud Kallum, Stine Fevik, Kathrine Thorborg Johansen og Karl-Vidar Lende. Regi: Tomi Janežič.

Mas og moro.

TERNING: FEM

Trassig fellesskap

«Doppler» er blitt drama, og enetalen til et kor av egenrådighet.

TEATER: Han er seg selv nok, Andreas Doppler. Rettelse: Han gjør tapre forsøk på å være seg selv nok. Han sier opp jobben, forlater kone og barn, rømmer til skogs og slår opp telt. Slik skal han unnslippe alle forventninger om flinkhet, alt statusjag, all materialisme og alle prestasjonskrav. Så enkelt blir det naturligvis ikke.

Egenrådighet

Erlend Loes roman er fortalt fra et jeg-perspektiv. Dramatiseringen bruker i stor grad dens ord, dens humor og dens kronologi, men er - teaterformen tro - mer av en samtale enn en monolog. Dopplers trass og Dopplers ansvarsfraskrivelser, Dopplers fritenkning og Dopplers sans for snurrigheter preger ikke bare Andreas Stoltenberg Graneruds herlig stridige rolletolkning, men også bipersonenes. De blir alle gjengitt ut fra hans syn på dem: Noe anarkistisk anlagt, oppegående, taleføre og egenrådige, ja, rett som det er, beint ut sære.

Utenomtekstlige innstikk - som en koneprotest, en korsangsekvens, et knippe kommentarer til oppsetning og forelegg («Jeg bare sier det Erlend Loe har skrevet», «Dere får se det for dere») - er lagt inn. Teatertriks, maskineri og teknikker synliggjøres med meta-barnlig fryd. Men ideen om illusjonsløst teater er naturligvis også en illusjon. I enkelte øyeblikk, som når snøen laver ned i store mengder, er det vanskelig ikke å la innlevelsen ta en, om oppsetningen viser aldri så mye motstand mot den.

Skogens sønn

Det særnorske i Loes roman er kyndig ivaretatt av det hovedsakelig serbiske kunstnerlaget bak oppsetningen. Mesteparten av tiden er «Doppler» riktig festlig. Loes sans for velplasserte antiklimaks kommer til sin rett i scenisk utgave. Tempovekslinger gir fortellingen dynamikk. Men til tider blir det også vel masete, og ikke bare når Doppler møter (kakofonisk) mas fra dem han kjenner. Der finnes partier i «Doppler» som overbruker virkemidler, og det finnes partier som ville ha tjent på mer fortgang.

Christian Ruud Kallum gjør en stor komisk innsats i dobbeltrollen som elgen Bongo og Dopplers fireårige sønn Gregus, to skikkelser som har flere sentrale karaktertrekk felles, og som også, i alle fall etter hvert, inntar noenlunde samme plass i Dopplers verdensanskuelse.

Premieren var på Trøndelag Teater 30. januar 2016.