«Den glade enke». Oslo Nye Teater. Av: Franz Lehár (musikk),
Victor Léon og Leo Stein (tekst), oversatt av Svein Sturla Hungnes. Med: Herborg
Kråkevik, Hans Marius Hoff Mittet, Anders Hatlo (alternerer med Trond Høvik),
Mari Lerberg Fossum, Marius Næss, Kari-Ann Grønsund, Sindre Postholm, Petter
Vermeli m.fl. Regi: Svein Sturla Hungnes. Musikalsk ansvarlig: Petter S.
Kragstad.
Sprudlende dagdrøm.
TERNING: FEM
En flørt og en fest
«Den glade enke» er en stilbevisst fantasi.
MUSIKAL: Noen klassikere settes opp fordi de fortsatt har relevans,
noen fordi de gir anledning til fantasiflukt. «Den glade enke» tilhører den siste
kategorien, en nostalgisk dagdrøm om en tid som kanskje aldri var.
Festligheter
I Paris danser den økonomiske adel og det betitlede
aristokrati seg gjennom La Belle Époque. I sentrum står Hanna Glawari (Herborg
Kråkevik), sirkusprinsesse og fersk enke, med arvet gigantformue og horder av
friere. Bare én forsøker å overse henne: Grev Danilo (Hans Marius Hoff Mittet),
mannen hun svek da hun giftet seg til pengene.
Kan en tro på ekte kjærlighet i et miljø der forholdene
mellom mennesker kan sorteres inn i økonomisk motiverte ekteskap og
hemmeligholdte affærer? Det er spørsmålet, eller det nærmeste en kommer et
spørsmål, for operetten som nå er gjort til musikal. Historien er strengt tatt bare
et påskudd for å gi seg hen til en champagneboblende fantasi om lek, utkledning
(kostymer av Christina Lovery) og festligheter. På Oslo Nye Teater er den lagt
til en sirkulær scenografi (Ola Bråten) som med små justeringer fungerer som
nattklubb, sirkusmanesje og ambassaderesidens.
Referansetett
Hungnes, nok en gang i tett samarbeid med koreograf Marianne
Skovli Aamodt, har gjort «Enka» til stilbevisst stillek. Lekre ensemblescener
myldrer av informasjon og underholdning. I de mindre befolkede scenene vies
Kråkevik og Mittet all oppmerksomhet. De utnytter den godt. Drukkent
komediespill (han) og humoristisk manipulasjon (hun), gjensidig dragning,
sårede følelser og gryende håp uttrykkes med veloverveid balanse mellom innlevelse
og ironisk distanse. I sang og i spill utfordrer de to hverandre. Duetter blir
til dueller og kontraster til harmoni. Birollefigurene driver egne intriger,
som kontrapunkt til hovedfortellingen.
Musikalsk har «Den glade enke» gjennomgått en totaloppussing.
Lehárs melodier er gitt sjangeroverskridende arrangementer med hyppige
allusjoner til de siste tiårenes populærmusikk. Tilskuere med sans for «finn
referansen»-leken har en stor kveld foran seg.
Premieren var på Oslo Nye Teater 28. januar 2016. Anmeldelsen er skrevet med grunnlag i generalprøven dagen før.
No comments:
Post a Comment